For et år siden ( 2023 ) reiste vi en liten gjeng for å feiret 17. mai på Shetland. Det var en spesiell opplevelse og jeg vil aldri ha vært den foruten. Vi var syv medlemmer fra Agder Krigsseileres Minneforening som dro på tur. Vi er alle etterkommere av krigsseilere, noen er barn og undertegnede er barnebarn. En i følget vårt er sønn til nestkommanderende i Shetlands gjengen, og det var stor å besøke Scalloway hvor havnen deres er.
I nærmere 20 år har det årlig seilt nordmenn og kvinner fra Norge for å feire 17. mai på Shetland. Seilbåtene ankommer hovedstaden Lerwick dagen før, og i tradisjonens tro blir kvelden tilbrakt på en lokal pub i Scalloway.
Alle er invitert, og det var god stemning blandt de lokale og oss nordmenn. Vi ble varmt tatt i mot og ble underholdt av unge musikere fra skolen i nærheten. De lagde god stemning og spilte opp til dans.
Det var gøy å tilbring en kvelden på den lokale puben. Det er en varme blandt lokalbefolkningen som vi ville oppleve mer av på nasjonaldagen. Det ble sent før vi brøt opp og flere fra lokalmiljøet tilbød seg å kjøre oss tilbake til Lerwick.
Det bor ca. 900 mennesker i dette lille tettstedet på vestsiden av øya. Og på Shetland i sin helhet bor det ca. 23 000 mennesker. Fra 800 tallet og frem til 1469 hørte Shetland til norsk territorium, det som da het Norgesvelde. Det er også kortere til Bergen enn til Edinburgh, og de føler seg faktisk mer norske enn skotske. De har et ønsker om å bli norske og har til og med norsk som valgfag i skolen.
17. mai på Shetland
Nasjonaldagen opprandt uten regn, men overskyet, og vi følte vi var heldige med været. Selv om det var litt kaldt, er det som en typiske norsk 17. mai, takk og pris for bunad i ull, ulltrøye og ullsjal.
Vi som skulle gå i tog samlet oss i havnen i Lerwick kl. 10.00 og ca. 70 nordmenn, og noen shetlender, toget gjennom sentrum av Leirwick med enkelte tilskuere langs ruten vår. Vi var syv i følget vårt, og resten kom fra alle seilbåtene som kommer hvert år. Her på bildet ser du gjengen vår.
Det var en spesiell opplevelse å gå gjennom Lerwicks gater, fulgt av en enslig trommeslager, og synge norske 17. mai sanger. Uansett hvor jeg er når vi synger Ja vi elsker får jeg klump i halsen og må tørke bort noen tårer. Det var ikke annerledes her. Etter toget kunne vi nyte en lunch på en koselig liten restaurant midt i gågaten før vi dro med buss til Scalloway.
Scalloway
I det vi gikk av bussen i Scalloway åpnet himmelens sluser seg og vi ble vi ønsket velkommen av styrtregn. Det øste det ned, nei, ikke ned, men sidelengs og oppover…..men hva kan du vente på en liten øy midt ute i Nordsjøen hvor vinden blåser uhindret over en øy uten trær eller høye fjell. Men dette stoppet ikke en flott markeringen av nasjonaldagen.
Her er vi også omtalt i avisen, og jeg beundrer alle skolebarna som stod støtt i vind og regn. De utførte sang og taler og jeg var dypt imponert. Her kan du se, både på forknytte og kalde kropper og ansiktsutrykk, at de også syntes det var kaldt og vått. 
Befolkningen på Shetland føler seg mer som norske enn skotske, og jeg blir varm langt inn i sjelen når jeg ser hvor mye de legger i å markere dagen vår. Det er også et speseilt bånd mellom oss som går tilbake til 2.verdens krig og Shetlands gjengen med havn i Scalloway. Det ble holdt mange taler og kranser ble lagt ned. Her holder vår styreformann i Agder Krigsseileres Minneforening -AKM tale. 
Her ser du, Odd Arnesen, sønnen til nestkommanderende i Shetlandsgjengen legge ned krans i et følelsladet øyeblikk. Det var spesielt og kunne gå i sin fars fotspor på Shetland, og oppleve hvor han satt sine fotspor under krigen og hvilken imponerende innsats han og Shetlandsgjengen gjorde. Det var fint også for oss andre å oppleve dette.
Odd kom også i kontakt med Bill, sønn av en som kjent Odd sin far, og som eide St. Olavs slipp, hvor båten deres la inn til når den ankom Scalloway. De hadde mye å snakke om. Bill hadde også en bekjent som kjente hele Shetlandsgjengen og kunne fortelle mye fra årene under krigen. Det er slike ting som gjør en tur som dette så utrolig interessant.
Etter taler, sang, underholding og kransnedleggelser gikk vi den korte turen opp til Museet hvor det ventet et langt bord med de mest fristende kaker, men det beste var de varme smilene til de to som stod for dette.
En varm kopp kaffe smakte ekstra godt i en kald og våt kropp. Hele Scalloway hadde bakt kaker til ære for vår nasjonaldag, og dette gjør de hvert år. Jeg er dypt rørt over den varme velkomsten og den imponerende dugnadsånden.
Scalloway Mueseum drives av frivillige. Museet forteller om Shetlandsbussene, og arbeidet som fiskerne gjorde under krigen. Du kan også se en samling som dekker historien til Shetlandsøyene og lokalhistorien, og her jobber flere generasjoner sammen.
Vi var tre i følget vårt som gikk i bunad, og i den forbindelse var vi gjenstand for mye oppmerksomhet og mange ville ta bilde av, og med oss. Jeg er stolt av våre nasjonaldrakter, og er utrolig glad i min som jeg har overtatt av min mor Hun var 12 år da hun fikk den, og heldige meg som den eneste av oss tre søstre som passer den.
Etter et par timer i hyggelig selskap med flere fra lokalbefolkningen som også samlet seg her, fikk vi, igjen, tilbud om å bli kjørt tilbake til hotellet. Det regnet fortsatt og var ikke særlig fristende å vandre ut i dèt været for å ta bussen tilbake.
I linken finner du mer informasjon om Museet: http://www.scallowaymuseum.org
Det var godt å komme inn på et varmt hotelrom og få av seg bunaden. Krype opp i sengen, under en varm dyne med en kopp te. Vi hadde bestilt bord i restauranten på hotellet. Og godt var det. Bare ned en liten trapp og inn en dør. Det ble en fin avslutning på en begivenhetsrik dag, i godt selskap, hvor maten og vinen smakte fortreffelig.
Shetlandsgjengen
Med kaptein Leif Andreas Larsen, som ledet Shetlandsgjengen, var denne gjengen en norsk marineavdeling som seilte i hemmelige oppdrag for Norge og Shetland. De fraktet medlemmer av Kompani Linge, etterretningsfolk, flyktninger og militære forsyninger. De foretok også aksjoner mot tyske skip og la miner i norske farvann.
I begynnlsen av krigen stod Shetlandsgjengen helt under britisk kommando, men senere kom nordmenn med i ledelsen. Mot slutten av krigen fikk de navnet Norwegian Naval Special Unit (NNSU) og deres viktigste oppgave var å sørge for militær trafikk over Nordsjøen. De samarbeidet også tett med britiske SIS; Special Intelligence Service og SOE; Operatin Executive.
Jeg føler meg priviligert som har opplevd dette. En tur litt utenom det vanlige, og et minne for livet. Du kan også lese om Minneforeningen her; Agder Krigsseilers Minneforening
Vår 17.mai feiring på Shetland er foreviget på Youtube.
