Arizona, my winter retreat.

Jeg har funnet i Arizona, my winter retreat. Når man reiser rundt i verden på egen hånd kommer man i kontakt med andre mennesker på en helt anne måte, enn når man reiser to eller flere sammen. For noen år siden meldte jeg meg på et tegnekurs i Tyskland. Slike kurs er for spesielt interesserte, og da kan man ikke kan være avhengig av at andre vil være med, så man reiser alene.

En handling fører til flere, og får ringvirkninger langt utover hva jeg kunne forstille meg. Etter at jeg tok det herlige valget å melde meg på tegnekurs, sommeren 2013, hos Dirk Dzimirsky, har opplevelser kommet som perle på en snor. Det er også det som er så utrolig spennende, at en ikke vet hva som kan skje, og verden ligger åpen. 

Vi var en internasjonal gjeng som hadde meldt oss på kurset i Hyperrealismen, og vi representerte Canada, Mexico, Tyskland, Nederland, Texas og Norge. Her får du en smakebit på hva vi lært http://www.dzimirsky.com dette er hyperrealisme, og kun brukt blyanter i forskjellige harhetsgrader.. 

Jeg fikk god kontakt med Jan fra Canada, vi bodde tilfeldig på samme hotell og vegg i vegg. Vi fikk alle god kontakt med hverandre og hadde mye gøy sammen utover kurset, både med lunsjer og middager.

En kveld samlet vi oss i Dirks atelie og bestilte pizza. Her diskuterte vi alt fra kunst, litteratur, film, politikk og masse mer. Det er noe av det jeg syntes er interessant når jeg er ute å reiser, å diskutere blandt annet politikk og hvordan det egentlig er der de forskjellige kommer fra. Det er ikke alltid man kan stole på at nyhetene gir deg det hele bildet.

Jan og jeg holdt kontakten etter at kurset var ferdig, og året etter fikk hun overtalt Dirk til å holde tegnekurs i Arizona.  Jeg meldte meg på, og hun inviterte både Dirk og meg til å bo hos henne. Jeg kom en uke før kurset begynte og det ble en opplevelsesrik og morsom uke. Dette la grunnlaget for flere besøk i hennes winter retreat, og mange gode opplevelser og turer. 

Arizona, my winter retreat

Mars opprandt og tegnekurset ble holdt i vakre omgivelser på Mesa Golf Resort, utenfor Phoenix. Temperaturen der i mars er som en over gjennomsnitt varm (les het) sommer i Norge. Her var det 20 deltakere fordelt på de fleste stater i USA, og andre land som Saudi Arabia, Gambia, Mexico, Ukraina, England og lille meg fra Norge. Helt fantastisk og herlig internasjonalt. På bildene ser du inngangen til kurslokalet.

Uken før kurset dro vi på dagstur til Grand Canyon og Sedona. Var på barer med skilt som kunne informere om at her kunne du ikke bære våpen, mens andre barer tillot det. Lærte Two-step dance av en ekte brunbarket Cowboy.

Her kom gjestene ridende til hest, kjoret dem til et gjerde, og entret baren med lyden av klirrende sporer, og ofte med pistol i belte. Det er som med bil, ikke lov å ri fylla, men det var det ikke alle som overholdt. Vi var også på Ranchparty i noe som kunne minne om en kulisse i en cowboy film. Dette er cowboyland. Fantastisk.

 

Grand Canyon

Grand Canyon, et av verdens syv underverker.

Vi tok en dagstur til Grand Canyon i minibuss med åtte andre turister. Sjåføren vår, en pensjonert lærer, var en dyktig historieforteller. Han underholdt oss med mange morsomme historier, som denne her; han kjente en del Cherokeeindianere som hadde jobbet med John Wayne, og vært med i filmene hans. Da de snakket sitt språk, i filmene, og Wayne amerikansk, skulle det, for seerne, se ut som om de forstod hverandre. Men hva de egentlig sa var noe helt annet enn det det ble oversatt med. Og dette hadde de mye moro med.

Cherokee var også språket som ble brukt under første verdenskrig som et codespråk. Under 2.verdenskrig ble det bruke ord basert på Comanche, Hopi, Meskwaki og Navajo. Da brukte de ord fra sine språk for hver bokstav i det engelske språk og dekodet beskjeder ut fra dette. Dette er ting jeg finner utrolig fasinerende.

Det finnes en bok som heter Over the Edge, Death in Grand Canyon, som tragisk nok blir revidert og tykker med årene. Fram til min utgave av boken, som ble puplisert i 2012, har 700 mennesker møtt sin tragiske skjebne i The Canyon. Den største årsaken til dette er når de enten skal ta bilde og skal så langt ut på kanten som mulig, eller når de også skal like langt ut på kanten for se ned i dypet og får et visulet sjokk av dybden og mister balansen. Tragisk. Vi holdt oss på god avstand, og på den sikre siden avgjerdet. 

Det finnes også en restaurant nede i dypet. Det må bestilles bord minst to dager i forveien, da infrastrukturen, i form av en sti, krever en viss tid for  transport av mat og tilbehør. 

Som du kan se på bildet, til venstre (du må nok forstørre det) går det en sti i siksak fra toppen og ned til restauranten. Transport middelet er enten oss på to ben eller på et esel eller muldyr.  

 

 

Montezuma Castle

På veien stoppet vi ved Montezuma Castle, et nasjonalt monument i Verde Valley, i Arizona villmark. I en dal i Beaver Creek levde det, for 800 år siden, Sinagua indianere der, en precolumbiansk kultur som var nær knyttet til urfolk som Hohokam i det det sørvestlige Amerika.

Her bodde de i utgrave huler, eller alkover, flere meter over bakken. Landskapet rundt var rikt på alle ressursene de måtte ha for å overleve, og med elven Verde som randt forbi. Her levde de fra rundt 1100 til 1425 e. Kr. Hvorfor de plutselig forsvant er fremdeles et mysterium. Men noe av det historiske  monumentet står der fremdeles, tross naturens vind og vær. 

På vår vei tilbake gikk turen gjenomm vakre Sedona, og vi tok en tur tilbake året etter Sedona og et vakkert veggteppe.

 

My winter retreat

Etter disse to innholdsrike ukene i denne solrike allsidige staten, ble Arizona etterhvert et vidunderlig tilfluktsted fra vinteren hjemme i Norge. Mitt winter retreat….og jeg elsket det. Hver mars i fire år tilbrakte jeg 3-4 uker her. Når man bor privat blir man på en måte ikke turist og blir introdusert til venner og steder utenfor turistområder og alfavei. Etterhvert ble jeg ganske lokalkjent også.

Hver morgen våknet jeg til duene med sin litt sørgmodig sang. Jan er like glad i god kaffe som meg, og hver morgen nøt vi kaffen i hagen, i skyggen, for det var allerede for varmt i solen klokken ni om morgenen. Og med en temperatur som krøp opp mot 35 grader utover dagen, var det deilig å avkjøle seg i svømmebassenget i bakhagen.

Hun bor i et område i Gold Canyon, utenfor Phoenix, i nærheten av Apache Junction. Husene er enetasjes murhus, hvor fargepaletten harmonerer med ørkenfargene.

Området er medlem av Dark-Sky Association, det vil si at det ikke er lov å ha hverken gatelys eller belysning på husene. Effekten er fenomenal. Det er kun stjernene som lyser opp natten. Det blir mørkt mellom kl. 19 og 20, og jeg ble helt andektig første gang jeg så stjernehimmelen uten forurensing av elektrisk lys. Helt fantastisk. Jeg følte stjernen så nærme at det var bare å rekke opp hånden så ville jeg kunne ta på dem. 

Første kvelden jeg kom var vi invitert til et par naboer fire- fem hus borte i veien, vi måtte bruke lommelykt for i det hele tatt se noe. Jeg kom meg litt bort og så absolutt ingenting……de fant meg etterhvert.

Kveldene er deilige svale i forhold til de hete dagene, og det er fint å sitte ute i hagen og bare være til. Eiendommene er beskyttet med ca. to meter høye gjerder eller murer.

En litt falsk trygghet spør du meg, coyotene hopper lett over. For dette er i ørkenen og coyotene lever bare noen meter unna. De er nattdyr og vi hører dem ule hver kveld. En natt våknet jeg av at de hylte og slåss utenfor vinduet mitt. Jeg la meg godt til rette under dynen.

Arizona var ikke en stat jeg hadde bitt med så mye merke i, men jeg falt pladask da jeg besøkte den første gang. Delstaten ble opptatt som den 48. staten 14.02 1912.

 

Queen Creek Olive Mill

Her finner du også USAˋs eneste olivenlund. Queen Creek Olive Mill http://www.queencreekolivemill.com Denne besøkte vi et par ganger. Restauranten serverte nydelig mat, og i butikk får du kjøpt de lekreste oljer, og andre flotte produkter laget av olivenolje. Det en utfordring å bruke fly som transportmiddel. Altfor mange fristelser.

I denne kokeboken finner du mange delikate oppskrifter, som alle har olivenolje som en ingrediens. Olivenolje gir en myk og saftig konsistens i maten. De lager også sjokolade med olivenolje……man er i himmelen.

 

Butterfly Wonderland

Jeg er fasinert av sommerfugler, og et besøk i Butterfly Woderland var en fantastisk opplevelse http://www.butterflywonderland.com  Her gikk du inn i et stor troparie hvor sommerfuglene fløy overalt. Du måtte se deg for hvor du gikk, ellers kunne du tråkke på dem. De satt på bakken og landet like gjerne i håret eller på hånden din. På bildet til høyre blir de klekket ut til de vakreste skapninger.

Dagene gikk i et rolig temp, og somlet med både kaffe og frokost. Vi var neste overalt, og jeg har sett utrolig mye av området rundt Gold Canyon. Vi brukte ikke GPS, så vi kom litt utenfor alfavei noen ganger og oppdaget nye ikke-planlagte steder.

Langs motorveien er det vakre dekorasjoner og kunst. Og som kunstner får jeg også mye inspirasjon når jeg reiser, også når vi sittet i kø i bil. Ellers er bildet under et ganske vanlig syn på landeveien når vi kjører forbi. Som tatt ut av en westernfilm.

 

En dag vi var på besøk i nærheten og stod i hagen, fikk vi besøk av dissse her. Jeg knipset bildene mindre enn ti meter fra dem. Det var tre Javalinas, på norsk Navlesvin, som kom opp fra grøften bak. Selv hadde vi en meter til sikkerheten innenfor stuedøren, så  vi følte oss ganske  trygge. Vårt vertskap kunne fortelle om mennesker, når de ser de søte små ungene, hadde gått bort til dem for å kose med dem. Der det er unger, er det illsinte beskyttende mødrene like ved. Historien sier ingenting om de tobeinte ble skadet.

Vi dro en dagstur til Kierland Commons, i Scottsdale, en idyllisk liten by med de lekreste butikker og restauranter http://www.kierlandcommons.com   (pr. amerikansk definisjon er det et utedørs shoppingsenter) Vel verdt et besøk om du er i nærheten, og hele Scottsdale er et nydelig område http://www.experiencescottsdale.com  Det ble en del shopping, venninnelunsjer, galleribesøk og konserter. Arizona har et rikt kulturliv, og vi er begge interessert i musikk, film og kunst.

Hun har to små hunder som ikke kunne være alene hele dagen og kvelden. Så kveldene tilbrakte vi for det meste hjemme, krøllet opp i hver vår sofa, med hver vår lille hund i fanget og så en koselig film, med god mat og vin i glasset. Coyoten ulte i ørkenen like ved. 

Her nyter jeg de siste varme strålene av solen på en stund, og et deilig bad i bassenget i hagen, før jeg drar til Manhattan for å møte min søster. Det er ca. 40 graders forskjell på disse to statene. Vi var på Manhattan i tre dager før vi skulle møte vår famile på Long Island for første gang. Det ble også begynnelsen på mange turer over havet. 

De to neste årene dro vi på tur til  Las Vegas. Vi var på Celine Dion konsert, og  Cirque de Soleil, det mest spektakulære showet jeg noen gang har sett  http://www.cirquedusoleil.com   Det kommer i et annet blogg innlegg.