Etter to herlige uker og et flott bryllup, på Long Island,var vi klare for Boston. Fra Manhattan til Boston med buss kan være fint, men ikke alltid. For oss var det en delt glede. Vi gikk ombord på en uoversiktlig, mørk og skitten busssterminal på Manhattan. Men vi kom da etterhvert på riktig buss. Bussturen kunne ha vært koselig den, om vi kke satt på steinharde seter og et toalett som ikke virket. Ikke fikk vi pause heller så vi kunne få gjort vårt fornødne et annet sted. Så fem timer på denne bussen tærte både på tålmodigheten og andre urfordringer.
Men da vi “landet” i Boston var allting glemt. Bussterminalen var gullende ren og fint utsmykket, og da vi kom ut i Bostons gater steg humøret mange hakk. Været var behagelig og det fin atmosfære som møtte oss. Vi hadde planer om å spasere, for å strekke på bena, til hotellet, men det ble litt langt. Boston er en vakker by med mye historie, og hovdstaden i delstaten Massachusetts. Det er også en av de eldste og mest velstående byene i USA.
Den ble grunnlagt i 1630 av guvernør John Winthrop. De første europeiske emigrantene som kom i 1620 kalte området Trimountaine etter dets Three mountains. Senere ble området omdøpt til Boston, etter Boston Lincolnshire i England, hvor mange av de mest prominente kolonisten kom fra. Disse var også puritaner og hadde stor fokus på utdannelse og med deres inflytelse var med på a danne Amerikas første public school i 1635. Og i 1636 ble Harvard University grunnlagt, som det første i de Forente Stater. 
I 1773 stormet nesten 100 sinte Boston borgere tre britiske skip; Dartmouth, Beaver og Eleanor, i protest mot den urettferdige teskatten de var pålagt, av kongen i Storbritania, å betale. Den skulle finansiere kongens krig mot Frankrike, så vel som hans eget høye luksusforbruk.
Dermed dumpet disse sinte borgerne 342 tønner, med Øst Indisk te, i havnen som en protest mot teskatten. Dette var begynnelsen på, og et av mange hendelser som utløste frigjøringskrigen mellom koloniene og kongen i England. Frigjøringsrevolusjonen som gav dem selvstyre i 1776 og deres egen grunnlov, som begynte med We the people. Den amerikanske Grunnloven fikk sin inspirasjon fra den britiske Magna Carta fra 1215.
Dette er blitt en årlig tradisjon hvor folk drar ut på et skip i havnen heller te ut i sjøen, og dette er også blitt en turist atraksjon, så om du er interessert er det bare å melde seg på en tur.
Vi bodde på Seaport hotel, http://www.seaportboston.com et flott hotel i Seaport District, med de beste senger…..hadde jeg bare kunne tatt den med i kofferten. Rommet vår lå høyt oppe så vi hadde fin utsikt over havnen. Servicen var også upåklagelig. Frokosten var litt i dyreste laget men du fikk mye godt for pengene, og den var skikkelig god. Den holdt langt utover dagen. Det tar ca. 10 minutter å gå inn mot sentrum fra hotellet. Turen er fin og det er mye å se på. Vi var der slutten av august og været var varmt og behagelig. 
Det er mye å se og oppleve i Boston, for hele familien, og det er en av de reneste byene jeg noen gang har vært i. Et sted som er verdt å bruke tid på, og veldig populært for barn, New England Aquarium. http://www.neaq.org Her kan du også bestille biletter. Midt i rommet har de en gedigen glass tank omkranset av en gangvei med flere nivåre, med et yrende marint liv. Der bor det en imponerende skikkelse; The Grand Old Lady, skilpadden Myrtel på 95 år og 1000 kg.
Er det noe amerikanerne kan så er det å ta vare på alt de har av historisk betydning. Vi besøkte bland annet Paul Revereˋs hus. Huset var 100 år gammelt da han flyttet inn i 1770 med sine 16 barn. Det er gjort om til et museum med autentiske møbler fra den tiden. Her får du et godt innblikk i hvordan livet var da Amerika var en britisk koloni. Revere var en av dem som sluttet seg til Boston Tea Party.
Han er også kjent for sin berømte ridetur i 1775 i det som heter Bostonˋs Freedom Trail; 18 april 1775 forlot Revere byen i en robåt, lånte en hest i Charlestown, en by i nærheten, og red avgårde. Hans oppdrag var å advare kolonistene Samule Adams og John Hancock i Lexington om at britiske tropper marsjerte fra Boston på vei for å arrestere dem. Troppene hadde også planer om å ta ammunisjonen som var gjemt i Concord, en by litt nord vest for Boston.
Dette er også en del av den amerikansk uavhengighetskrigen. Denne Freedom Trail, og Revers Midnight ride, er levendgjort i form av en sti av mustein, i selve fortauet, med metall plater som viser deg selve frihetsløypen. Hvis du er interessert i videre lesning om Paul Revere, kan du klikke på linken her; http://www.revolutionary-war.net
En god måte å få oversikten over byen på, er å ta en guidet tur med buss. Guidenen er kunnskapsrike og interessante å høre på, og du kan hoppe av og på etter eget forgodtbefinnende. Er du interessert i shopping og ønsker kvalitet vil jeg anbefale Quincy Marked. http://www.boston-discovery-guide.com
Her er det fasjonable butikker, mat marked, fine restaurante og barer. Butikkene ligger som en krans rundt en åpen plass, som et torv, med benker og skyggefulle træe. Her har du også masse flott underholdning av dyktige gatekunstner som ønsker å komme frem i verden. Det være seg sangere, sjonglører, musikerer og tryllekunstnere. Vel verdt et besøk.
Boston er en nydelig by, hvor mye av landets histore i begynte, hvor gammel arkitektur blander seg harmonisk inn med nyere stil, og kontrastene framhever både fortid og nåtid.
Det er fint å vandre langs havnepremenaden. Det skjer mye langs havnen og sjøsiden. Det er barer og sjømatrestauranter langs store deler av havnen. Vi krasjet blandt annet et party, som holdt til på en bryggeterrasse, (hvis det er et ord), rett ut fra en restaurant, på vei hjem en kveld. Vi ble også invitert med på en drink der.
Denne byen vil alltid ha en spesiel plass i mitt hjerte. Da jeg var 13 år ble jeg kjent med en jente, på samme alder, fra Montana. Vi ble brev venner gjennom et blad, hvor vi sendte inn navn, alder og interesser. Denne informasjonen ble matchet med andre, og jeg fikk henne som brev venn. Vi har fulgt hverandre gjennom tykt og tynt imange år. Vi ringte til hverandre av og til om natten, da vi var unge, hos meg og dag i USA.
På den tiden var det utrolig dyrt å ringe, om det så bare var til Danmark, og for ikke å snakke om til USA. Vi var begge etterhvert i etableringsfasen og hadde ikke råd til så mye, men drømte om å treffes. Vi planla å spare penger slik at en av oss kunne reise. Men sånn ble det ikke.
Vi kom bort fra hverandre i mange år, helt til jeg fant henne igjen på Facebook. Så da vi var her avtalte vi å treffes………43 år etter vårt første brev. Det var helt utrolig og ganske uvirkelig. Vi bare kjente hverandre. Ingen pinlige pauser og praten gikk lett. Vi traff hverandre på North Square, nesten nabo til Paul Revere, og hadde en fin middag på Restauranten Limoncello. Det fristet til flere møter og turen går snart over igjen.
