Da min sønn fylte 30 fikk han en storbyferie i gave og han valgte Firenze. Han hadde vært der på inspirasjonstur med restauranten han jobbet på den gangen og ble ikke ferdig med byen. Jeg hadde aldri vært der og var glad han valgte denne vakre byen. Alexander er kjøkkensjef og lever og ånder for mat, jeg er kunstner og begge har vi en stor interessere for historie.

Kombinasjonen er perfekt, og vi hadde en fantastisk og magisk uke. Ifølge Alexander besøkte vi omtrent 80 prosent av alle turisattraksjonene der. Det lyder kanskje stressende, men det var det overhodet ikke. Vi planla hva vi skulle se hver dag og tok oss god tid.  

Vi bodde på Annalena, et sjarmerende lite hotel, som ligger i et ombygd kloster, på Via Romana 34. Vil du ha mer informasjon om hotellet og rombestilling kan du klikke på denne linken: http://www.annalenahotel.com Det ser overhodet ikke ut som noe hotell fra utsiden. Døren er liten og del av en stor port, og du må ringe på en klokke for å komme inn.

Du kommer først inni et stort portrom som fører til en stenlagt hall, som tar deg til andre leiligheter og opp til hotellet. Selve hotellet ligger i andre etasje uten heis. Steintrappene er brede og trinnene er nedslitte av tidens tann og av utallige føtter som i flere hundre år har laget en fordypning i midten på hvert trinn. 

Det ligger ca. 400 meter fra Palazzo Pitti og 800 meter fra Ponte Vecchio. Det er lett å orientere seg når du kommer ut ifra hotellet. Ta til venstre og hold deg på det utrolig smale fortauet, bilene tar overhodet ingen hensyn til smale gater. Du går langs samme gate hele veien til sentrum over broen Ponte Vecchio. 

Palazzo Pitti

Når du kommer ut fra hotellet rager det en høy mur på motsatt side av gaten, hvor det skjuler seg en gigantisk hage; Giardino de Boboli, som tilhører Palazzo Pitti. http://www.uffizi.it Det er ikke bare en hage, men også et gigantisk utendørs museum som omfavner mye av den florentinske kulturen, med eldgamle trær, skulpturer og fontener.

Det er også mange skyggefulle plasser å søke tilflukt i fra den varme toskanske solen. Hagen har et amfiteater der og den stor grotten, Grotta Grande. Den er verdt et besøk og du må ha god tid, gode sko og lunsj i magen. En guidet tur i palasset er vel anvendt tid og penger, og vi var så heldige å få en ekstra omvisning nede i det enorme kjøkkenet. 

En fin liten historie; Min sønn er kokk, og han har et kokebokbibliotek som hans mor med glede er med på å utvide med kokebøker fra mange reiser rundt i verden. Noen er lette små, nesten som en liten brosjyre å regne, mens andre er tunge som to murstein.

I et matprogram for noen år siden var det en kokk som omtalte en gammel kokebok fra 1570 ” The Opera of Bartolomeo Scappi”

Den beskriver hvordan maten ble tilbrakt på den tiden, så da kjøpte jeg en til hver av oss. Den kan bestilles på Amazone, for dem som er interessert. Bartolomeo Scappi ( 1500-77) var en av de mest kjente kokkene i den italienske renessansen. Og da vi stod nede i palassets kjøkken kunne guiden fortelle at denne boken ble bruk der på den tide. På det samme kjøkkenent vi oppholdt oss i.

Du snakker. Vi bare så på hverandre og smilte. Du må kanskje være over gjennomsnittet interessert i både mat og historie, men dette syntes vi var utrolig gøy. Det passer perfekt i vår historie. Bildet til høyre er det eneste vi tok fra kjøkkenet. Skulle bare ha tatt mange flere. Palazzo Pitti er et renessansepalass oppført i i siste halvdel av 1400 tallet. Handelsmannen Luca Pitti, herav navnet, kjøpte alle husene i nærheten for å annlegge hagen som strekker seg langt oppover åssiden. Navnet ble værende selv om det har skiftet eiere i årenes løp. Et århundre senere flyttet Cosimo 1 di Medici med fru Elinor de Toledo inn. Det var i Medicienes eie i de neste 200 år, og i den tiden ble det gjort store forandringer og utvidelser, som vi ser den dag i dag.

Napoleon Bonaparte bodde her i sin regjerings tid. Dynastier som Huset Lorraine-Habsburg regjerte her og i 1865 overtok det mektige Huset Savoy palasset. Kong Vittorio Emanuele 2. brukte det som residens og hans barnebarn Vittorio Emanuele 3 gav det i 1919 til den italienske staten. Det er imponerende 3200 kvaderatmeter og er delt inn i mindre gallerier og museer. Kunstsamlingene er et skattkammer og like overveldende som i Palazzo Uffizi.

Ponte Vecchio

Når du går over broen Ponte Vecchio, og kommer over i den enda eldre delen av Firenze, er som å entre en annen tidsalder hvor du går flere hundre år tilbake. Her, i renessansens arnested, har historiske mennesker levd og vandret i samme gater som lille meg har gjort.

Vi har berørt de samme murer og gått i de samme gatene. Når du ser alle de flotte historiske bygningene, de brolagte gatene, som overhode ikke tar hensyn til utviklingen mot vår tidsalder, men lever i beste velgående i sin egen tid. Heldigvis. La noe være som det er og engang var. Vi var ganske stille begge to der vi vandret første kvelden og bare innhalerte atmosfæren.

Vasari, den hemmelige korridoren

Dette bildet har jeg tatt fra Palazzo Uffizi. Du ser rett ned på det smale taket med røde takstein som skjuler en hemmelig korridor. Det går en ganske anonym dør fra Uffizi ut til korridoren, som går langs husveggen og viderer over Ponte Vecchio.  Den går i en vinkel mot broen og så over den, i etasjen over butikkene. Dette er korridoren går videre langs Via deˋGuicciardini til Palazzo Pitti på andre siden av elven Arno. 

Det var maktkamper som førte til farlige politiske spill og vendettaer på den tiden da de store og mektige familien regjerte i republikken Firenze. Medici-dynastiet var den mektigste familien på 1600 tallet og var med på å grunnlegge denne fantastiske byen.

De ville ikke bli sett, av hverken sine fiender eller den vanlige befolkningen, og brukte disse hemmelige gangene da de forlyttet seg i hemmelighet, og uten problemer mellom sine palasser og kontorer. På den tiden bodde de i Palazzo Pitti og hadde sine kontorer i det som nå er Uffizi (kontor på italiensk) Museet,

Slakterne holdt til på broen hvor de hadde sitt virke, men Medici likte ikke lukten av slaktet og bedervede kjøttrester når han vandret frem og tilbake i den hemmelige korridoren, så de fikk dem flyttet til et annet sted og gullsmedbutikkene flyttet inn . De små gullsmedene og juvelererne ligger vegg i vegg på begge sider over hele broen. Dette er noe av det mest spennende jeg vet. I filmen Inferno med Tom Hanks brukte de disse korridorene. Skulle gjerne ha gjort det samme. Neste gang jeg er i Firenze…..om turister har lov.

Første kvelden spiste vi på en av restaurantene som ligger på en av de mange Piazzaene. Vi var der i september så været var behagelig varmt, og vi nøt en god middag utendørs akkopagnert av dyktige sangere og musikere som underholdt oss fra Piazzaen. Det skapte en fin stemning i bybildet.

Der var også flere billedkunstnere som stilte ut sine bilder for salg. Dyktige er de også. Denne søte lille etsningen ble med hjem. Suitcaseart er et fint begrep. Små bilder som får god plass i kofferten.

Santa Maria del Fiore

Basilica diSanta Maria del Fiore; den hellige Marias blomst basilika. Lokalt kalt Il Duomo og er erkebispesetet i Firenze. Arkitekten Arnolfo di Cambio ble engasjert til å konstruere katedralen, bygd som en basilika.

En guidet tur er å anbefale, de er mange, og går rundt på plassen foran Duomoen, og er ikke vanskelige å finne. Vår guide var en ung mann med utrolig mye kunnskaper om dette praktfulle byggverket, og utrolig interessant å høre på.

Vi gikk helt opp til toppen av kuppelen, 465 trinn, og litt på skrå rund og rundt. Kuppelens konstruksjon er bygd dobbel, så det var ingen fare for å ramle ned. Da vi endelig  var på toppen av Duomoen kunne guiden fortelle at da arkitekten Fillipo Brunelleschi konstruerte den, visste han ikke hvordan har skulle få til selve kuppelen.

 

Etter at vi hadde klatrer opp 465 trinn til toppen av kuppelen i Duomoen, klatret vi like greit opp i toppen av Giottos flotte 85 meter høye kampanile også. Den står til venster i bildet. Det er 414 veldig smale trappetrinn, og kun plass til en person av gangen. Det “lille” brune tårnet til høyre for kampanilen klatret vi også til toppen av. Alle på en og samme dag. 

En ting jeg liker veldig godt er bare å vandre rundt. Plutselig befinner du deg på et sjarmernde torv, utenfor en butikk full av fristelser eller en restaurant som lar viljen lede deg inn og du sitter plutselig å bestiller noe godt. Du finner like god mat på en liten bistro som en mer fasjonabel restaurant. Maten er utrolig smakfull og enkel. Alexander, som er kjøkkensjef, var “on a mission” han omfavnet alle intrykkene av smakene og maten, og tok med seg mye inspirasjon hjem til sitt eget kjøkken.

Det var også herlig å vandre rundt i gatene på kveldstid. Kveldene var deilig og varmt, og både florentinere og turister koste seg. I smale smug ligger små bistroer vegg i vegg Du bestiller mat du tar med ut på gaten, hvor noen bistroer har stoler og bord, mens andre ikke har.

Da setter du deg like godt ned på fortauet med tallerkenen og vinglasset. Det var en herlig god stemning, unge mennesker koste seg med venner og det var overhodet ingen som var overstadig beruset.

Været var deilig og varm hele uken, og vi tilbrakte en ettermiddag på Piazza di Santa Croce. Vi fant oss en plass i solen, bestilt oss hvert vårt glass med kald hvitvin og leste i hver vår bok. Min sønn elsker å sitte slik med en bok, og av og til dukke opp til overflaten og kikke litt på tilværelsen.

Rundt denne plassen er det barer og restauranter, klesbutikker og smykkebutikker, og mange skinnbutikker og verksteder. Italia er kjent for sine flotte skinnprodukter, og du finner små butikker overalt i hele byen. Jeg tok meg en runde i butikkene og måtte selvfølgelig innom et skinnverksted som selger sine produkter.

Jeg falt for et par skinnsjal laget av det mykeste skinn. Dette er lokale råstoffer og italienerne er stolte av, og kjent for, sine kvalitets produktet og sitt håndverk. Det er mange små butikker over alt i Firenze som selger flotte lokale skinnvarer.

Palazzo Uffizi

Palazzo Ufizzi var i første omgang Medicienes kontorer, tegnet av Georgio Vasiri, og det er herfra den hemmelige Vasari korridoren fører deg til Palazzo Pitti. Nå er det et imponerende museum som huser en enorm mengde av renessansekunst. Rundt 1700 arbeider er utstilt og ca 1400 er på lager.

Uffizi består av mange rom og i alle henger det kunstverk, og da vi hadde vært gjennom alle rommene tok vi en kaffe på kafeen på takterrassen, som ligger i enden av vestfløyen over Loggio de Lanzi. Det er vanvittig mange duer i denne byen, og terrassen er intet unntak. Så om du ikke passet på maten din var de der med engang.  

Bildet til venstre er tatt på takterrassen med utsikt til Palazzo Vecchio, Firenzes rådhus, som ligger på Piazza della Signoria.

Trattoria Boboli

Vi behøvde ikke alltid å gå så langt for et godt måltid. Det var en restaurant, i samme gate som hotellet, vi passerte hver dag, Trattoria Boboli, og på slutten av oppholdet vårt bestemte vi oss for å spise der. Det angret vi ikke på. Lokalet inn fra gaten var ikke så stort, og ble raskt fylt opp, men lokalet bakerst var innredet i platåer med få bord på hvert platå.

Denne delen av restauranten ligger i fjellskråningen til mueseumshagen Boboli. Det var ganske bratt oppover men de hadde klart å bygge tre platåer (syntes jeg å huske) oppover i fjelleskråningen. Her skal alt utnyttes og det var utrolig sjarmerende. De serverte den beste gnocchi med trøfler. Dette er en liten juvel og både mat og servering var av yppertse klasse.

Restaurant Giannino

Da Alexander besøkte Firenze først gang, spiste de på restaurant Giannino http://www.gianninoinflorence.com Det er vel verdt et besøk. Men bestill i forkant, den er utrolig populær. Vi bestilte biff Florentin, og den var så mør at den nesten smeltet på tunge og smakte himmelsk. Giannino ligger på Via Borgo San Lorenzo.

Hvis du tar utganspunktet i Ponte Vecchio følger du  samme gate  til du kommer til restauranten. Du krysser Piazza del Duomo og fortsetter i samme gate, så finner du den like etter på venstre side.

Alexander er Chef og medeier i Restaurant Garcia Stavanger Øst. Her kan du lese om både han og restauranten, og om hans lidenskap til mat; Chef Alexander og Garcia Øst

 Figaros bryllup

I hotellets resepsjon ligger det mange brosjyrer med informasjon om hva som skjer i Firenze. Vi ville gjerne i operaen og de var behjelpelige med å bestille billetter til oss. Vi er ikke spesielt opera intesserte, But when in Rome. Operaen holder til i den engelske kirken St. Markˋs i Via Maggio 16 http://www.stmarksitaly.com  

Den ligger i gå avstand fra hotellet…….også på høye hæler. Det var en intimkonsert med omtrent 30 gjester som kunne nyte Figaros Bryllup med dyktige profesjonelle utøvere. Atmosfæren blir ganske så spesiel når du kommer så nær artistene i såpass små lokaler i en gammel kirke. 

Det er en umulig oppgave å favne en hel uke, i denne fantastiske byen, i en blogg. Men jeg håper du har fått et lite  innblikk i hva byen har å tilby. Klikk på linkene , jeghar lagt ut, så får du mer utdypende informasjon.

Etter to herlige uker og et flott bryllup, på Long Island,var vi klare for Boston. Fra Manhattan til Boston med buss kan være fint, men ikke alltid. For oss var det en delt glede. Vi gikk ombord på en uoversiktlig, mørk og skitten busssterminal på Manhattan. Men vi kom da etterhvert på riktig buss. Bussturen kunne ha vært koselig den, om vi kke satt på steinharde seter og et toalett som ikke virket. Ikke fikk vi pause heller så vi kunne få gjort vårt fornødne et annet sted. Så fem timer på denne bussen tærte både på tålmodigheten og andre urfordringer.

Men da vi “landet” i Boston var allting glemt. Bussterminalen var gullende ren og fint utsmykket, og da vi kom ut i Bostons gater steg humøret mange hakk. Været var behagelig og det fin atmosfære som møtte oss. Vi hadde planer om å spasere, for å strekke på bena, til hotellet, men det ble litt langt. Boston er en vakker by med mye historie, og hovdstaden i delstaten Massachusetts. Det er også en av de eldste og mest velstående byene i USA.

Den ble grunnlagt i 1630 av guvernør John Winthrop. De første europeiske emigrantene som kom i 1620 kalte området Trimountaine etter dets Three mountains. Senere ble området omdøpt til Boston, etter Boston Lincolnshire i England, hvor mange av de mest prominente kolonisten kom fra. Disse var også puritaner og hadde stor fokus på utdannelse og med deres inflytelse var med på a danne Amerikas første public school i 1635. Og i 1636 ble Harvard University grunnlagt, som det første i de Forente Stater.

I 1773 stormet nesten 100 sinte Boston borgere tre britiske skip; Dartmouth, Beaver og Eleanor, i protest mot den urettferdige teskatten de var pålagt, av kongen i Storbritania, å betale. Den skulle finansiere kongens krig mot Frankrike, så vel som hans eget høye luksusforbruk.

Dermed dumpet disse sinte borgerne 342 tønner, med Øst Indisk te, i havnen som en protest mot teskatten. Dette var begynnelsen på, og et av mange hendelser som utløste frigjøringskrigen mellom koloniene og kongen i England. Frigjøringsrevolusjonen som gav dem selvstyre i 1776 og deres egen grunnlov, som begynte med We the people. Den amerikanske Grunnloven fikk sin inspirasjon fra den britiske Magna Carta fra 1215. 

Dette er blitt en årlig tradisjon hvor folk drar ut på et skip i havnen heller te ut i sjøen, og dette er også blitt en turist atraksjon, så om du er interessert er det bare å melde seg på en tur. 

Vi bodde på Seaport hotel,  http://www.seaportboston.com et flott hotel i Seaport District, med de beste senger…..hadde jeg bare kunne tatt den med i kofferten. Rommet vår lå høyt oppe så vi hadde fin utsikt over havnen. Servicen var også upåklagelig. Frokosten var litt i dyreste laget men du fikk mye godt for pengene, og den var skikkelig god. Den holdt langt utover dagen. Det tar ca. 10 minutter å gå inn mot sentrum fra hotellet. Turen er fin og det er mye å se på. Vi var der  slutten av august og været var varmt og behagelig.

Det er mye å se og oppleve i Boston, for hele familien, og det er en av de reneste byene jeg noen gang har vært i. Et sted som er verdt å bruke tid på, og veldig populært for barn, New England Aquarium. http://www.neaq.org Her kan du også bestille biletter. Midt i rommet har de en gedigen glass tank omkranset av en gangvei med flere nivåre, med et yrende marint liv. Der bor det en imponerende skikkelse; The Grand Old Lady, skilpadden Myrtel på 95 år og 1000 kg. 

Er det noe amerikanerne kan så er det å ta vare på alt de har av historisk betydning. Vi besøkte bland annet Paul Revereˋs hus. Huset var 100 år gammelt da han flyttet inn i 1770 med sine 16 barn. Det er gjort om til et museum med autentiske møbler fra den tiden. Her får du et godt innblikk i hvordan livet var da Amerika var en britisk koloni. Revere var en av dem som sluttet seg til Boston Tea Party.

Han er også kjent for sin berømte ridetur i 1775 i det som heter Bostonˋs Freedom Trail; 18 april 1775 forlot Revere byen i en robåt, lånte en hest i Charlestown, en by i nærheten, og red avgårde. Hans oppdrag var å advare kolonistene Samule Adams og John Hancock i Lexington om at britiske tropper marsjerte fra Boston på vei for å arrestere dem. Troppene hadde også planer om å ta ammunisjonen som var gjemt i Concord, en by litt nord vest for Boston.

Dette er også en del av den amerikansk uavhengighetskrigen. Denne Freedom Trail, og Revers Midnight ride, er levendgjort i form av en sti av mustein, i selve fortauet, med metall plater som viser deg selve frihetsløypen. Hvis du er interessert i videre lesning om Paul Revere, kan du klikke på linken her; http://www.revolutionary-war.net 

En god måte å få oversikten over byen på, er å ta en guidet tur med buss. Guidenen er kunnskapsrike og interessante å høre på, og du kan hoppe av og på etter eget forgodtbefinnende. Er du interessert i shopping og ønsker kvalitet vil jeg anbefale Quincy Marked.  http://www.boston-discovery-guide.com

Her er det fasjonable butikker, mat marked, fine restaurante og barer. Butikkene ligger som en krans rundt en åpen plass, som et torv, med benker og skyggefulle træe. Her har du også masse flott underholdning av dyktige gatekunstner som ønsker å komme frem i verden. Det være seg sangere, sjonglører, musikerer og tryllekunstnere. Vel verdt et besøk.

Boston er en nydelig by, hvor mye av landets histore i begynte, hvor gammel arkitektur blander seg harmonisk inn med nyere stil,  og kontrastene framhever både fortid og nåtid.

Det er fint å vandre langs havnepremenaden. Det skjer mye langs havnen og sjøsiden. Det er barer og sjømatrestauranter langs store deler av havnen. Vi krasjet blandt annet et party, som holdt til på en bryggeterrasse, (hvis det er et ord), rett ut fra en restaurant, på vei hjem en kveld. Vi ble også invitert med på en drink der.  

Denne byen vil alltid ha en spesiel plass i mitt hjerte. Da jeg var 13 år ble jeg kjent med en jente, på samme alder, fra Montana. Vi ble brev venner gjennom et blad, hvor vi sendte inn navn, alder og interesser. Denne informasjonen ble matchet med andre, og jeg fikk henne som brev venn. Vi har fulgt hverandre gjennom tykt og tynt imange år. Vi ringte til hverandre av og til om natten, da vi var unge, hos meg og dag i USA.

På den tiden var det utrolig dyrt å ringe, om det så bare var til Danmark, og for ikke å snakke om til USA. Vi var begge etterhvert i etableringsfasen og hadde ikke råd til så mye, men drømte om å treffes. Vi planla å spare penger slik at en av oss kunne reise. Men sånn ble det ikke.

Vi kom bort fra hverandre i mange år, helt til jeg fant henne igjen på Facebook. Så da vi var her avtalte vi å treffes………43 år etter vårt første brev. Det var helt utrolig og ganske uvirkelig. Vi bare kjente hverandre. Ingen pinlige pauser og praten gikk lett. Vi traff hverandre på North Square, nesten nabo til Paul Revere, og hadde en fin middag på Restauranten Limoncello. Det fristet til flere møter og turen går snart over igjen.

Blue Ridge Mountain ligger vakkert til i Watauga County i North Carolina. Det er en lang fjellkjede kalt Appalachian som strekker seg fra Carlisle i Pennsylvania gjennom Maryland, Virginia, Nord og Sør Carolina til Mount Oglethorp i Georgia i sør. Den rager 2037 meter over havet. Cherokee indianerne kalte fjellene Sa-koh-na-gas som betyr blå.

Vi hadde vår base i Wilmington, North Carolina, hvor vi bodde hos vår kusine. Når min søster og jeg er ute å reiser har vi som regel et ønske hver. Min søsters ønske var Blue Ridge Mountain. Mitt var The Outer Banks, men på grunn av orkanen Florence ble den avlyst. Jeg kommer til å dra tilbake en annen gang. Snart, håper jeg.

Tilbake til vår roadtrip til Blue Ridge. Det tok ca fire timer å kjøre opp dit fra Wilmington og vi kjørte gjennom et idyllisk landskap. På visse strekninger over fjellet var det så tåkete at vi så ikke lenger enn noen få meter foran oss. Min søster er en racer til å finne fine plasser å bo og hun skuffet ikke her heller. Hun hadde bestilt rom på et utrolig sjarmernde lite vertshus. The Mast Farm Inn som er fra 1810 og ligger idyllisk til i Valle Cruisis.

Det er noe av det mest sjarmerende vertshuset jeg noen gang har bodd på, og det begynner å bli noen etterhvert. Det var kun frokost servering, og for en deilig frokost. Den kunne vi gå på i flere timer. God, solid og sunn. Alt var hjemmelaget fra bunnen av. Betjeningen gikk kl 18. 00 og du var da overlatt til deg selv. Det var som å komme til en tante på landet som jobbet kveld og natt. Men det gjorde ingenting. Det var en god restaurant et lite stykke videre forbi Mast Farm Inn som serverte nydelig mat.

Det var ganske få rom inne på selve vertshuset og noen sjarmerende hytter like ved. Alle rommene var innredet med forskjellige møbler som passet perfekt inn og gav en behagelig helheten og en lun atmosfære. Her må det være koselig å være på vinteren også.

Her er en liten smakebit på hvordan noen av rommene er . Det var ikke så mange gjester der da vi var der så vi fikk lov til kikke inn i de andre rommene og knipse noen bilder.

I tilknyning til vertshuset var det flere hytter på området og i skogen bak huset.

Da vi hadde fått på plass bagasjen kunne vi nyte et glass vin på verandaen.

Etter at vinen var konsumert dro vi for å spise middag. Vi ble anbefalt et sted som het Banner Elk, i nærheten av Beech Mountain ski resort, ikke langt fra versthuset. En sjarmerende restaurant som tidligere har vært et herskapshus. Husker ikke hva jeg spiste men drinken jeg hadde mens jeg ventet å maten hadde en nydelig farge…..god var den også. Været var godt å varmt og det var fint å sitte på den overbygde terrassen med utsikt over dalen.

Dagen etter dro vi på oppdagelsestur i fjellen i området og kjørte langs BlueRidge Parway. Det er så idyllisk og romantisk her at en kjæreste tur er å anbefale. Vi stoppet ved Lindville Falls for å strekke på bena.

Etter å gått en tur i vakre Lindville dro vi videre til Blowing Rock, en liten fjell landsby. Hva kan jeg si, den har alt hva du kan tenke deg av en amerikansk fjell landsbyˋs sjarm og idyll. Det er som en kuliss i en amerikansk romantisk film.

Vi vandret rundt i denne idyllen. De fleste butikkene ligner på denne.

Det gir en god ferie følelse å rusle rundt i en liten juvel plasser langt oppe i fjellene. Du finner mange fine butikker med variert innhold. Så er du i shopping humør og ønsker noe ikke alle har, er du på rette plassen. Du finner litt spesielle ting laget lokalt av lokale råvarer. Jeg falt for en skinn bag laget av en lokal skinnmaker og lokale råvarer.

Jeg falt pladask……og det var bare laget noe få. Det er det som er gøy når en handle i lokale butikker. Du får noe noen ganske få har.

Savannah er en vakker by helt nord i staten Georgia. En typisk sørstatby hvor ting går i et behagelig tempo. Blandt lokale går den også under navnet Slowannah. Det første vi gjorde da vi kom var en tur med en elvebåt. Der fikk vi nyte et godt måltid mens vi fikk høre Savannahˋs historie.

Tidlig i 1730 årene planla en del engelskmenn med General Jame Edward Oglethorpe i spissen å kolonisere en region de kalte Georgia, til ære for deres engelske kong George 2. Savannah var en av de første amerikanske byene og bygd som et kvaderatisk nettverk. Inndelt i kvaderater med 40 hus i hver.

Savannah rangerte som den travleste havnen i amerikansk historie innen handle med bomuld og som den nest største i verden.

Etterpå spaserte vi langs River Street der lagerbyggningene fra tidligere travle tider var bygget om til butikker, barer og restauranter. Jeg er svak for gamle mursteinsbygninger og lagerbygninger omgjort til leiligheter eller restauranter. Det har en spesiell sjarm. Fra River Street måtte vi opp en gammel lang steintrapp for å komme opp til selve byen.

Vi bodde på Planters Inn i 29 Abercom St. Reynolds Square. Et sjarmerende lite hotel med stor gjestfrihet. Det ligger ikke så langt fra River Street.

River Street, der elven ligger på den ene siden og de gamle bomuldslagrene på den andre, med byen bak der igjen. Bygningene er gjort om til hoteller, butikker og restauranter. I butikkenen får du kjøpt alt fra souvenirer til brukskunst. Smykker og mye mer. Det er høy kvalitet på varene.

Gamle sjarmerende stein trapper leder opp fra elvegaten til byen. Der er det enda flere sjarmerende butikker og restauranter, i det som blir loftet på de gamle industribyggene. Det er ikke langt fra der vi bor, og i kvartalet før ligger The Olde Pink House. Det ble bygget i 1771 av James Habersham jr. Han var en handelsmann innen bomuldsindustrien. Det er omgjort til en flott restaurant i historiske omgivelser. Rommene er store til et hus å være men ikke særlig store for en restaurant å regne, og gir en intim atmosfære.

I 1920 årene ble det solgt til en kvinne som åpnet et terom. Hun malte det rosa som i utganspuktet var den originale fargen. Siden den gang er det kjent som The Olde Pink House. Ingenting er forandret av rom og interiør fra den gangen det ble bygget og det har en fin sjarm. Maten er fortreffelig og servicen like så. Kelnerne kan sin historie og deler stolt av husets historiske opprinnelse. Som en historie elsker som meg var det en fornøyelse å høre på. Er du på de kanter er en middag der vel verdt pengene. Det spøker der også, men jeg traff dessverre ingen.

Å vandre i gatene i denne byen er en opplevelse i seg selv. Med store skyggefulle trær og vakker arkitektur er det en fornøyelse for den estetiske sansen. Det er også mye historie her fra borgerkrigen blandt annet.

Vi var der i september og det var utrolig varmt og med høy luftfuktighet. Da er det behagelig under de flotte skyggefulle trærne hvor den spanke mosen henger nedover som litt mystisk og med assosiasjoner til sumpene. Skyggene er en nødvendighet for å forhindre heteslag, spesielt med tanke på turister fra mer polare strøk.

Savannah har mange store parker jevnt fordelt over hele byen. Parkene er skyggefulle og vakre. I mange av dem finner du statuer og minnesmerker av personer som har gjort seg bemerket i bybildet. Du kan sitte og nyte livet på en av de mange benkene.

En god idè er å ta en sightseeing buss rundt i byen. Da får du med deg masse interessante historier. Du hopper på og av der du har lyst.

Jeg kan anbefale Savannah på det varmeste. De har en rolig sørstatsrytme som appellerer til meg og de fleste i feriemodus, vil jeg tro. Maten er fortreffelig og servicen er god. Menneskene er hyggelige og med et glimt i øyet. Jeg skal tilbake.

Her er linker til relaterte blogginnlegg Charleston, South Carolina og Tybee Island, Georgia

Vi hadde vært i Savannah, min søster og jeg, i tre dager og skulle avslutte ferien med et par dager på Tybee Island, Georgia. Vi leide bil og normalt sett ville det ta ca 20 minutter fra Savannah, men som turister tok det oss veldig mye lenger tid fordi vi rotet litt med å finne veien. Nei, vi hadde ikke GPS. Sikker en god idè til neste gang.

Da vi hadde passert det samme hotellet i Savannah tre ganger fant vi ut at nå må vi spørre om veien. Vi stoppet ved en liten kolonialbutikk og der så ikke særlig trygt ut. Det var blitt helt mørkt og jeg følte meg ikke særlig høy i hatten da jeg gikk inn i butikken for å spørre om veien. Til og med han i kassen satt bak et gitter……Heldigvis skjedde ingenting. Vi fikk veibeskrivelsen og kunne kjøre trygt videre i god behold.

Vi kom da fram til slutt, noen timer etter planlagt entre. Det blir ganske tidlig mørkt i sørstatene, ingen skumring eller lyse sommerkvelder i disse trakter. Men da vi endelig var framme ved Desoto Beach Hotel Oceanfront, og åpnet bildøren på parkeringsplassen, forsvant all frustrasjon. Lyden av dønningene fra Atlanterhavet og lukten av salt sjø skylte bort all negativitet. Fantastisk.

Vi var sultne og fikk raskt inn bagasjen, og fikk anbefalt, i resepsjonen, The Deck Kitchen & Bar, http://www.deckkitchenandbar.com en skikkelig herlig restaurant rett på stranden, kun fem minutter å gå. Det var beksvart og vi så ikke en fot fram for oss, og med tanke på at det for en bitteliten stund siden det var observert en aligator på denne stranden var jeg glad for mobil med lommelykt.

Vi gikk barbent i den fremdeles varme sanden. Restauraten åpenbarte seg og vi fikk anvist et bord på terrassen. Det var ubeskrivelig deilig å sitte der og lytte til dønningene ikke langt unna, det gav en avslappet følelse, og man blir rett og slett i godt humør. Maten smakte fortreffelig. Vi dro tilbake dagen etter til lunsj.

Etter en nydelig dag på stranden med deilig avkjøling i Atlanterhavet, ble vi nysgjerrige på hvordan resten av øya så ut, og vi tok oss en kjøretur. Tybee Island er litt av et surfeparadis, som også de fleste butikkenen bærer preg av. Bebyggelsen er typiske standhus, noen til og med på påler som tyder på et værhardt område. Selv i paradis. Øya er ikke så stor så det er fort gjort å komme fra den ene siden til den andre.

A-Js Dockside Restaurant

Vi ble sultne etterhvert og kjørte nesten rett på A-Js Dockside 1315 Chatham Ave, en sjømat restaurant som så mer ut som et værbit hippibeacehhouse, med masse fargerike dekorasjoner utenfor og mye sjarm. http://www.ajsdocksidetybee.com Inne var det like fargerikt som på utsiden. Der henger det t-skjortet, gensere og andre souvenirer til salgs, samt masser av flagg som henger fra taket.

Vi gikk gjennom restauranten og passerte baren på vei ut til en stor terrasse som er bygget over sjøen. Vi ble vist til et bord og nøt utsikten over Tybee Creek og lyttet til bølgeskvulp mens vi ventet på maten. Vi ble ikke skuffet.

Det er en slik plass som ser ganske anonym ut, om enn fargerik, og ganske bortgjemt. Spesielt for oss turister. Så overrasker de med vidunderlig mat og god service. Vel verdt et besøk om du er på de kanter. Må også tilføye…..de hadde verdens beste sjokoladekake.

Tybee Island er nærmest som en halvøy å regne. Den henger så vidt sammen med fastlandet på grunn av alle elvene og kanalene som nesten skiller den fra faslandet. Den ligger helt nord i Georgia 29 km øst for Savannah. Det er en avslappet livsstil her som er helt i samsvar med Savannah og sørstatens levemåte. Selv med en layback livstil er det mye å finne på. Det er våtmarker med sjeldne fugler, aligatorer og skilpadder. Det finnes også flotte stier for de som liker å bruke bena. For dem som er interessert i havets mysterier er Marine Science Center verdt et besøk. Dette er en skikkelig herlig og layback ferieøy. Masse god mat og ingen kjøpesenter. Tenk så herlig……av og til.

Her er linken til hotellet vårt: Desote beach hotel 212 Butler Ave. http://www.desotobeachhotel.com  Du kan også bestille rom her, eller gå inn på http://www.booking.com  

Andre relatert innlegg fra sørstatene; Savannah Georgia og Charleston, South Carolina og Boone Hall Plantation og Wilmington North Carolina og New Orleans og historiske plantasjer  og Asheville North Carolina

Dette er en søt liten historie om Sedona og et vakkert veggteppe. Siden første gang jeg besøkte Arizona har jeg ønsket meg et veggteppe vevd av indianere. Teppene er fantastiske og finnes i mange størrelser, farger og prisklasser. Det er ved sist nevnte jeg kommer inn, helt på jordet.

Vi var på vei til Grand Canyon, og hadde et stopp ved en restaurant hvor de også solgte indiansk brukskunst, som smykker, keramikk, bilder og vakre vevde veggtepper. Jeg skulle etter mine to uker i Arizona videre til New York, hvor jeg skulle møte min søster på Manhattan. Der skulle vi være i tre dager, før vi dro videre til Long Island for å besøke vår amerikanske familie for første gang. Men det er en annen historie. Vel, trass i mange fristelser måtte jeg spare litt av feriebudsjettet til The Big City. Men neste gang, tenkte jeg.

På vei til Grand Canyon kjørte vi gjennom Sedona, en nydelig fjell landsby, og et egenartet og vakkert landskap.

Så, på min andre tur til Arizona hadde jeg bestemt meg for å kjøpe meg et vakkert veggteppe. Vi drar tilbake til Sedona og nyter en hel dag i vakre Tlaquepaque Village. Jeg elsker de indianske navnene. 

Vi inntar en fantastisk lunsj hos Rene, en sjarmerende restaurant hvor vi nyter lunsjen ute i bakgården i skyggen av noen store trær. Jeg har laget en liste over mine favoritt restauranter rundt om i verden og her omyales også Renè Mine favoritt restauranter i verden  

Etter lunsjen vil jeg se om jeg kan finne et veggteppe. Jeg får øye på en flott butikke som selger vevde veggteppet og puter. Det er mye flott utstilt utenfor som lokker potensielle kjøpere inn i butikken. Der havner selvfølgelig jeg og faller pladask for et nydelig veggteppe i litt sarte farger.

Innehaveren, som også er veldig kjekk, kan fortelle at kunstneren selv har farget garnet hun har vevd teppe med av blomster sanket i ørkenen. Det brukes mye ørkenblomster til å farge garn både til veving og strikking i Arizona. Alle teppene i butikken er laget av indianere. Jeg ser på prisen og finner den overkommelig. Trenger ikke å kjøpe så mye mer på turen bare jeg får med meg hjem dette her.

Han kjekke henvender seg til meg og spør om jeg har funnet noe jeg liker. Det har jeg. Men det ligger litt i overkant av hva jeg har råd til. Jeg kan gå ned litt, sier han, og vi blir enige om prisen. Han får kortet mitt og smetter inn på kontoret. Jeg gleder meg allerede. Han kommer ut fra kontoret litt betuttet og sier høflig at det ikke er dekning. Jeg får et aldri så lite snev av panikk.

Dettte kan ikke stemme, tenker jeg, har bare vært her en uke og så mye penger har jeg da ikke brukt. Hva nå? Han får det andre korte og det gir samme resultat. Nå sprer panikken seg. Tror han merker det. Jeg skal sjekke i den andre butikken min, sier han litt beroligende, og ringer en kollega som kan passe denne butikken så lenge. Han løper av gårde og kommer tilbake med samme nedslående svar.

Minibank. Vi løper av gårde gjennom denne lille nydelige fjelllandsbyen mens jeg tenker at her skulle jeg bare nyte. Vi finner minibanken, jeg tar ut pengene….lett som bare det…..og gleder meg som et barn til jeg kommer hjem og kan henge det opp der. 

Vi kommer oss litt heseblesende  tilbake til butikken, han skriver ut en kvittering og jeg overrekker ham stolt pengene…..og så…..han ser på meg med et litt rart utrykk.

Dette er en veldig høflig og kjekk mann, men nå sliter han litt med å skjule dette rare utrykket. Han ser på beløpet jeg har lagt på disken og sier: dette, mam, er kun taxen. Jeg ser vel like rar ut; Hva!?  Så ser jeg ned på beløpet og kvitteringen, og nå har jeg endelig tatt på meg lesebrillene.

Vel, jeg har blingset på et avgjørende 0 og et bittelite komma. Viser seg å være viktige tegn i denne sammenhengen. Det jeg trodde var et teppe til 400 dollar, som jeg i utgangspunktet syntes var utrolig billig, var den egentlige prisen 4000 dollar. Langt over mitt prisnivå…..javisst. Vel, hadde jeg kommet en uke før hadde jeg nok fått teppet, men da hadde alle mine aktiva vært borte.

Man blir litt flau av sånt, og lettere forfjamset utbryter jeg: å nei, at det er mulig. Han bares smiler. Jeg begyner å le og han følger etter. Nå har du en fin historie å fortelle dine venner og få dere en god latter, le jeg. Det går så bra så, sier han. Det vet jeg nå ikke, er svaret. Han gikk glipp av et aldri så lite salg. Vi sier farvel, og han håper å se meg igjen. Utrolig høflig………

…….ligger litt over mitt prisnivå……javisst…….

Sedona ligger mellom fylkene Coconino og Yavapai  langs NState RTE 89A Rout nord i Verde Valley i staten Arizona. Området rund er kjent for den karakteristiske formasjonen på sandstens fjellene og  den fantastiske rødfargen. Når solen skinner på dem er det helt magisk.

Tlaquepaque

Tlaquepaque er en Arts& Crafts Village, egentlig et finere ord for kjøpesenter. Jeg vil heller beskrive det som en sjarmerende liten fjell landsby med mange fine butikker og restauranter samlet i en idyllisk atmosfære av sjarmerende arkitektur.

Den er bygget etter en klassisk mexicansk landsby, og med denne atmosfæren skal du lete lenge etter et mer sjarmerende sted å shoppe. Som kunstner var det fantastisk å vandre rundt i alle de flotte unike kunst galleriene. Du kan lese mer om Tlaqueplaque her: http://www.tlaq.com

Den ligger i skyggene av enorme Sycamore trær og med elven Oak Creek rennende forbi. Tlaquepaque, som betyr “Det beste av alt” og utales: T-la- keh-pah-keh, ligger i Sedona, en fjell landsby som har vært et landemerke siden 1970 årene, men den ble grunnlagt allerede i 1902.

I skrivende stunder bor det ca. 10 000 mennesker der. Sedona er oppkalt etter Sedona Arabelle Miller Schnebly (1877-1950) hustruen til byens første postmester Theodor Carlton Schnebly. Sedonas mor Amanda Miller kunne den gang fortelle at hun kom opp med navnet selv fordi det lyder så vakkert. Det er jeg helt enig i. Her kan du ese mer om Sedona: http://www.visitsedona.com

Ikke så galt at det ikke er godt for en litt flau sjel, men jeg fikk kjøpt er nydelig veggteppe, noe mindre og ganske mye billigere. Men er like glad i dette som om jeg hadde kjøpt det jeg ikke hadde råd til.

Så et godt råd til meg selv og andre som kjenner seg igjen…..ha alltid med lesebriller…..og BRUK dem.