En bartenders bekjennelser og ny jobb

En bartenders bekjennesler og ny jobb.

Jeg måtte ha en jobb nummer to. Den jobben jeg hadde var altfor dårlig betalt. Det gikk rett og slett ikke rundt. Da falt det greit å søke jobb i en bar med helgejobbing og muligheter til å kunne betjene begge jobbene i løpet av uken. Jeg jobbet som studiesekretær på dagtid og en del av arbeidsbeskrivelsen var å hjelpe elevene med å søke på videreutdannelse på høyere trinn.

En fredag etter jobb gikk jeg innom en pub for å spørre om de hadde behov for flere folk. Eieren ville vite om jeg kunne lage mat….å nei…..tenkte jeg. Det er ikke min sterkeste side. “Jeg lager mat til mine barn og de har ikke sultet ihjel ennå,” var svaret. Fint det, sa han og lo. Jeg ringer deg til uken. Det tvilte jeg på, men tirsdagen etter ringte han og jeg fikk jobben.

Det var en ganske så brun pub, og jeg fikk etterhvert spørsmål om å jobbe mer. Etter en stund sluttet jeg som sekretær og jobbet nesten fullt på puben. Tanken på å studere hadde ikke sluppet taket og det å kunne kombinere studier med pubjobb var egentlig genial. Sjefen min var en veldig hyggelig mann og da jeg spurte om det var mulig å jobbe litt flekistid med tanke på studier sier han smilende; Klart du kan, jeg skal legge alt til rette for deg. Han fikk en stor klem. Jeg begynte på universitetet og hadde en fantastisk tid. Dagene gikk i ett med studier og jobbing og jeg elsket det.

I et miljø som en brun pub som dette blir man testet om man er verdig den hellige oppgaven å tappe øl. Dette er seriøse greier. Det er ikke å lett å komme utenfra, og enda verre om man er yngre og atpåtil singel. Man blir en trussel i en lukket symbiose. Fra et sosialantropologisk ståsted er dette en fasinerene studie i menneskets utrettelige kamp for sin plass i en tilværelse fylt med drama og intriger og alt hva det måtte medføre.

Det var mange hyggelige mennesker som frekventerte denne puben. Ordet frekventere i følge Store norske leksikon; Besøke flittig, ofte overvære. Det kan man si. Når de ikke var på jobb, spiste eller sov hjemme, befant de seg på puben.

Her gikk samtaler og diskusjoner varm for seg over bardisken og ølglassene. Her hadde mange sitt ankerfeste og jeg forsto at her følte de seg trygge. Mange jobbet på tankbåt eller i oljen og det første de gjorde da de hadde landet var et besøk på puben. Bagen ble sluppet ned på gulvet og øl ble bestilt. Og der ble de. Til de skulle ut på sjøen igjen.

Da jeg begynte var de som sagt veldig skeptiske. En utenforstående som hadde trengt seg inn på deres domene. Men det gikk etterhvert over. Husker en søndag jeg kom på jobb, og den hardeste nøtta å knekke skulle teste meg. Hei, sier han, fra sin faste plass i kroken ved vinduet, da jeg hadde plassert meg bak baren, jeg har noe du liker som er så langt.

Han holdt begge hendene opp foran seg og målte med ca. 15 cm mellomrom. De så på meg fra dypet av ølglasset, spent på hvordan jeg ville reagere…….åååå en sjokolade, utbrøt jeg. Han sank litt sammen. Hadde vel regnet med at jeg ville bli litt flau. Ja, sa han med et lurt smil, og ga meg en dobbel Bounty. Jeg var lykkelig, som den sjokoladeelskeren jeg er.

Hver søndag hadde min kollega, kokken og jeg et rituale, som selvfølgelig innebar sjokolade. Vi gjorde oss ferdige med plikten (les vasking) våre og tok en velfortjent pause. Alle hadd fått noe i glasset, slik at de ikke skulle ha mer på en liten stund. Faren for avbrytelse var stor. Så rigget vi oss på hver vår barkrakk, helte cola på stett glass og nøt en sjokolade……lenge. Det var ingen av gjesten som turde å spørre om mer øl før vi var ferdige…..de var godt oppdradd…..Da spurte de forsiktig om de kunne fåen øl til. Ingen problem.

For ordens skyld. Slik er det å gå på pub i Arizona. Her rir de til puben og tjorer hesten faste på  hesteparkeringsplassen. Det er egentlig ikke lov å ri i fylla, men det er det mange som ikke bryr seg om. Ulykker forekommer.

Her kan du lese mer om livet irrganger på en brun pub En bartenders bekjennelser og løse tenner