Jeg begynner med da de traff hverandre i New York på 1920 tallet. Bildet over viser min bestemor på biltur med min bestefar. Et forelsket par på svermetur.
Min bestemor, født i 1901 vokste opp på Jeløya utenfor Moss, som en av 9 søsken. Hun reiste over til Manhattan på begynnelsen av 1920 tallet, hvor hun fikk jobb som hushjelp hos en familie der. En av hennes søstre hadde dratt et par år tidligere og det måtte ha vært trygt å kjenne noen der over. En søndag hun hadde fri dro hun og søsteren på utflukt til en park, og der sang min bestefar i et kor. Der traff de hverandre og hun fortalte meg senere at hun falt for stemmen hans.
Min bestefar, født i 1900, kom fra Lista, de var 9 søsken og flere dro over til Amerika for å få seg jobb. Han jobbet seg over på et lasteskip og tok arbeid i New York som byggmester. Tre av min bestefars brødre og en søster dro også over, noen ble igjen der og etablerte seg med sine nye familier. Deres etterkommere har vi god kontakt med idag.
Jeg skulle ønske jeg hadde spurt dem mer om livet deres mens de levde. Så om dine besteforeldre lever, så spør dem om livet deres. Du vil bli positivt overrasket. De har mye å tilføre oss.
De bodde i staten New York i Brooklyn i ti år. En dag min far ryddet i noen papirer fant han gårds og bruksnumeret på to rekkehus de eide og leide ut i samme gate. Så da min søster og jeg dro til USA oppsøkte vi adressene. Det var utrolig fint å være der hvor de hadde levd i så lang tid. Da jeg stod utenfor husene og gikk i den gaten de hadde levd i for så lenge siden gav det meg en varm og nostalgisk følelse. Det var rart å spasere på de sammen fortauene som dem. Jeg hadde så lyst til spørre dem som bodde der, om jeg kunne komme inn, men da jeg stod utenfor så sviktet motet.
Da de skulle ha sitt første barn reiste min bestemor hjem til Norge for å føde der. Da min tante var tre måneder reiste de tilbake til New York med båt. De måtte oppholde seg på Ellis Island i tre dager før min bestefar fikk lov til å ta dem med hjem. Da levde vi på sjokolade, kunne min bestemor fortelle.
Jeg stod midt i ankomsthallen og tenkte på at her har min bestemor vært. Jeg fikk også se i de rommene de bodde i da de måtte oppholde seg der. Vi fant hennes i registeret og det var rart å se navnet hennes i dokumentene der. Hun er faktisk en del av immigrasjonshistorien og dermed også en del av min historie.
Alle som ankom Amerika måtte innom Ellis Island for å bli undersøkt om de hadde sykdommer eller andre ting som ikke gjorde dem istand til å arbeide, eller ikke å kunne ta vare på selv seg. Dersom de ble erklært udyktige fikk de ikke tillatelse til å komme inn i landet.
Min bestefar var byggmester og var blandt annet med på å bygge skyskraperer. Han arbeidet også med vedlikeholde av Brooklyn Bridge, som du ser på bildet. Knipset i Brooklyn Bridge Park.
Et par år etter besøket i Brooklyn var jeg en tur på Manhattan. Noe av det herligste jeg gjør når jeg besøker andre steder i verden, er å vandre rundt helt på egenhånd. Det er kjempekoselig å reise sammen med noen, men av og til er det fint å roame rundt alene. Spesielt da jeg var i West Village følte jeg deres nærvær ganske sterkt. Jeg husker jeg stoppet opp og bare sugde til meg alle inntrykk; her har de også vært, tenkte jeg. Jeg visste at de dro mye rundt på oppdagelsturer, så det er vel der jeg har fått det fra.
De bodde der i 10 år og flyttet hjem til Norge etter det store børskrakket i 1929. Da mistet de mye av det de hadde opparbeidet. De bosatte seg i Kristiansand og der ble min tante og min far, som minstemann, født. De hadde et godt liv her, men de snakket aldri om livet der borte. Her hadde de familien som de tok godt vare på, og de hadde mange gode venner.
Jeg er sjeleglad for at de fant hverandre og er evig takknemlig for at jeg fikk akkurat min far. Jeg vant det store lotteriet. De har satt sine spor på mange måter, som tidligere generasjone gjør. Spennende spor som er en så verdifull gave jeg har stor glede av. At vi er blitt kjent med vår famile på den andre siden av Atlanteren har gitt meg uante gleder og beriket mitt liv. Vi er ofte over å besøker dem, noe som vil gjenspeile seg i mange av turene jeg skriver om her.
Tusen takk bestemor og bestefar.
