And the world is my playground
“Smil & drøm & inspirer & lek & tør & elsk & le & lær & bygg & del & opplev så MYE SOM MULIG”.
Dette leste jeg et sted engang og er etterhvert blitt mitt mantra. Derfor kastet jeg meg ut i det ukjente og startet denne bloggen.
Det lyder sikker veldig ambisiøst å hevde at verden er min lekegrind. Men etter å ha filosofert en del og satt opp status over hva jeg har gjort de siste årene så er det slik det er. Etter tegnekurs i både Europa og USA og alle reisene mine, og det å kunne sitte i en nydelig hage i North Carolina og blogge og skrive ferdig Hvis bøker kunne snakke Hvis bøker kunne snakke 1 er en drøm som er blitt mitt virkelige liv. Jeg kan nesten ikke tro det selv og jeg nyter hvert øyeblikk. Jeg lever min drøm. Drømmer og visjoner er en viktig del for å kunne oppfylle våre drømmer.
Det har vært et fantastisk og spennende år. At det skulle være så gøy å skrive blogg hadde jeg aldri trodd, og jeg elsker det. Det har også vært slitsomt, spesielt når jeg har litt dårlig tid eller skal på ferie og må skrive innleggen ferdig før jeg drar, slik at det bare er å publisere dem til planlagt tid. Det må være som å løpe maraton uten kondis…..tror jeg…..men mye verre, for det tar lang tid å skrive et innlegg. Men du verden så tilfredstillende det er når det kan publiseres.
Bakgrunnen for at jeg begynte å blogge var etter en lang periode jeg var sykemeldt hvor jeg var totalt utbrent etter flere ekstremt tøffe perioder på jobb (jeg jobber som miljøarbeider i barnevernet med tung atferd) Det var så ille at jeg ikke engang kunne huske alfabetet, å dusje var et ork. Jeg klarte ikke å sove eller fokusere på noe som helst.
Jeg jobber også som kunstner på et grafisk verksted og har nesten ikke produsert noe på de tre siste årene. Når jeg har prøvd å sette meg ned ved tegnebrettet har jeg bare se på det blanke arket uten å klare å tegne en strek, bare reise meg opp og gått. Det var helt forferdelig. Jeg gikk med konstant vondt i magen og var utrolig frustrert. Vel,nok om det. Jeg landet etterhvert på at energien og konsentrasjonen ville komme tibake når jeg kommer til overflaten. Måtte bare være tålmodig og gi det den tiden det tok.
What if l fall? Oh, but darling. What if you fly?
Dette skjedde i januar 2018 og da våren kom og jeg såvidt var kommet til overflaten begynte jeg å gruble og tenke over at jeg ville gjøre et eller annet som gav meg noe. Og da jeg fant ut av hva blogg var, falt mye på plass. Vi satte hjemme hos meg en dag i mai, mine foreldre og en av søstrene mine og begynte, av en elller annen grunn, å snakke om rosabloggerer. Blogg, tenkte jeg og tanken ville ikke slippe taket. Det må da være plass til andre enn bare dem, tenkte jeg videre. Jeg hadde nettopp begynt å lese på boken til Petter Stordalen “Jeg skal fortelle deg min hemmelighet” hvor han skrev at du ikke skal undervurdere en blogger. Et tegn, tenkte jeg da og begynte å undersøke.
I juni kjøpte jeg et domene og et navn. Det tekniske var et mareritt og det har vært den bratteste læringskurven jeg noen gang har hatt. Litt brattere og jeg hadde tippet bakover. Det formelig knitret mellom ørene. Navnet var ikke vanskelig å finne. Det skulle gjenspeile meg, en bohem og mitt bohemliv. Her kan jeg publisere kunsten min, reisene mine og det som opptar meg. Og når noen liker det jeg skriver og gir meg positive tilbakemeldinger blir jeg både rørt og stolt.
På sensommeren begynte jeg å skrive innlegg uten å publisere. Jeg var ikke helt restituert når det gjaldt konsentrasjonen, den kom kun i små vindkast, og det tok sin tid å skrive ferdig et innlegg. Jeg brukte høsten på å skrive ganske mange for å være på forskudd, og for litt over ett år siden begynte jeg å poste innleggene. Dette er den aller første, er på englelsk og en vakker opplevelse jeg aldri vil glemme: The beautiful City of Bath and George Gershwin
Travel makes you speechless and then turn you into storyteller.
Jeg får inspirasjon overalt og har alltid med meg en notisbok. Lander en ide i hodet ramler den nesten fortere ut igjen om jeg ikke skriver den ned……hørt om teflonhjerne? Det ene tar det andre, det åpner seg mulighetet jeg ikke ante eksisterte og nye ideer kommer som perler på en snor. Ordtaker; veien blir til mens du går, har fått en ny mening for meg. Det er utrolig spennende. Kloke hoder som vet mye om sosiale medier kan fortelle oss at det er smart å smale inn ditt budskap, så i og med at jeg reiser mye har jeg nå regstrert en ny fb side A bohemian traveler med kun reisebloggene og synkronisert med Instagram profilen @abohemiantraveller
Når jeg skriver reiseblogg, mange ganger en stund etter at jeg har kommet hjem, blir det en fin måte å friske opp minnene på. Bare i år har jeg vært i Edinburgh Skotland, med min sønn, mor og søster, som du kan lese om her: Edinburgh Skottland og Edinburgh Castle og Witchery by the Castle, Edinburgh Jeg er ikke ferdig med den byen ennå.
Jeg kan også anbefale Kroatia, hvor jeg var med min datter og barnebarn, som du kan lese om her: Kroatia og Makarska riviera og om restauranten Jeny: Jeny, a Michelin recommendation and a seduction 
I høst hadde jeg en fantastisk roadtrip i Sørstatene i USA. Vi kjørte gjennom seks stater og la bak oss 320 mil. Det var litt av en tur.Dette kommer jeg til å skrive om i vinter og har derfor ingen linker til disse innleggene ennå.
Jeg er glad i byen min og brenner for at vi skal ha et levende sentrum og vil gjøre det bittelille jeg kan for å fremme dem. Jeg vil også takke alle innehaverne av nisjebutikkene som lot meg få lov til å skrive om dem. Selv om jeg kjenner til disse nisjebutikkene, og kjenner noen av innehaverne, var det flere av dem som ikke kjente meg. Det var modig av dem å ta sjanse på å la meg skrive om dem, for de kunne jo ikke vite hvordan jeg ordla meg. Jeg er veldig takknemlig for at de tok så godt i mot meg. Den første nisjebutikken jeg skrev om var Langfeldt garn: Et lite strikke univers så kom Ekstra Virgin, det flytende gull. – Centrum sko er en liten sko himmel. – Galleri Knapstad – Hansen & Co – Bohem – Connieˋs interiør – Berges Bokhandel og årets siste var La Scarpa
Nå har jeg nesten hele årets blogginnlegg planlagt og det samme er det med planer om kunstutstilling sammen med kollegaene mine på Fellesverkstedet Myren Grafikk. Jeg har gått glipp av de siste tre årene med fellesutstillinger og gleder meg til å komme igang igjen. Motiver til både tegninger og etsninger bobler snart over i hodet og presser på for å komme ut. Det er en fantastisk følelse. Her kan du se noe av det jeg har gjort tidligere: Tegninger, et lite utdrag.
Når jeg likevel nevner en del blogginnlegg, kan jeg jo også nevne en hvor jeg virkelig tråkka rett i salaten: Sedona og et vakkert veggteppe.
Det kommer av og til en liten matoppskrift. Jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å bli flink på et kjøkken, men jeg gjør mitt beste. Det er en del gamle favoritt oppskrifter og noen nye, og må av og til konsultere min sønn kokken slik at det blir bra. Er det noe jeg liker spør jeg den som har laget det om jeg kan få oppskriften til bloggen. Jeg får som regel et ja, og det er veldig hyggelig. Så håper jeg du liker oppskriftene og vil bruke dem. Personlig elsker jeg sjokolade og alt hva det kan brukes til. Her er min hyllest til den; Min hyllest til sjokolade, gudenes føde
Jeg har endelig funnet tilbake til meg selv og det føles vidunderlig. Nå har jeg kommet godt i gang med blogging og sosiale medier og drømmer om også kunne skrive andre steder i verden. Leie et lite hus på en strand, en liten cottage i en idyllisk engelsk landsby, en leilighet midt i Paris over en kafe og et myldrende torv, eller en annen storby eller landsby hvor jeg tar med nettbrettet og tegnesaker. Utforske steder og skrive reiseblogg eller på romanen jeg holder på med. Listen er i stadig utvikling. Jeg har tildels begynt i Wilmington North Carolina hvor jeg har sittet ute i hagen og skrevet, og det er en fin begynnelse. Det har vært et fantastisk år og jeg håper bare det fortsetter.
In the end we only regret the chances we didnˋt take.
