Firenze

Da min sønn fylte 30 fikk han en storbyferie i gave og han valgte Firenze. Han hadde vært der på inspirasjonstur med restauranten han jobbet på den gangen og ble ikke ferdig med byen. Jeg hadde aldri vært der og var glad han valgte denne vakre byen. Alexander er kjøkkensjef og lever og ånder for mat, jeg er kunstner og begge har vi en stor interessere for historie.

Kombinasjonen er perfekt, og vi hadde en fantastisk og magisk uke. Ifølge Alexander besøkte vi omtrent 80 prosent av alle turisattraksjonene der. Det lyder kanskje stressende, men det var det overhodet ikke. Vi planla hva vi skulle se hver dag og tok oss god tid.  

Vi bodde på Annalena, et sjarmerende lite hotel, som ligger i et ombygd kloster, på Via Romana 34. Vil du ha mer informasjon om hotellet og rombestilling kan du klikke på denne linken: http://www.annalenahotel.com Det ser overhodet ikke ut som noe hotell fra utsiden. Døren er liten og del av en stor port, og du må ringe på en klokke for å komme inn.

Du kommer først inni et stort portrom som fører til en stenlagt hall, som tar deg til andre leiligheter og opp til hotellet. Selve hotellet ligger i andre etasje uten heis. Steintrappene er brede og trinnene er nedslitte av tidens tann og av utallige føtter som i flere hundre år har laget en fordypning i midten på hvert trinn. 

Det ligger ca. 400 meter fra Palazzo Pitti og 800 meter fra Ponte Vecchio. Det er lett å orientere seg når du kommer ut ifra hotellet. Ta til venstre og hold deg på det utrolig smale fortauet, bilene tar overhodet ingen hensyn til smale gater. Du går langs samme gate hele veien til sentrum over broen Ponte Vecchio. 

Palazzo Pitti

Når du kommer ut fra hotellet rager det en høy mur på motsatt side av gaten, hvor det skjuler seg en gigantisk hage; Giardino de Boboli, som tilhører Palazzo Pitti. http://www.uffizi.it Det er ikke bare en hage, men også et gigantisk utendørs museum som omfavner mye av den florentinske kulturen, med eldgamle trær, skulpturer og fontener.

Det er også mange skyggefulle plasser å søke tilflukt i fra den varme toskanske solen. Hagen har et amfiteater der og den stor grotten, Grotta Grande. Den er verdt et besøk og du må ha god tid, gode sko og lunsj i magen. En guidet tur i palasset er vel anvendt tid og penger, og vi var så heldige å få en ekstra omvisning nede i det enorme kjøkkenet. 

En fin liten historie; Min sønn er kokk, og han har et kokebokbibliotek som hans mor med glede er med på å utvide med kokebøker fra mange reiser rundt i verden. Noen er lette små, nesten som en liten brosjyre å regne, mens andre er tunge som to murstein.

I et matprogram for noen år siden var det en kokk som omtalte en gammel kokebok fra 1570 ” The Opera of Bartolomeo Scappi”

Den beskriver hvordan maten ble tilbrakt på den tiden, så da kjøpte jeg en til hver av oss. Den kan bestilles på Amazone, for dem som er interessert. Bartolomeo Scappi ( 1500-77) var en av de mest kjente kokkene i den italienske renessansen. Og da vi stod nede i palassets kjøkken kunne guiden fortelle at denne boken ble bruk der på den tide. På det samme kjøkkenent vi oppholdt oss i.

Du snakker. Vi bare så på hverandre og smilte. Du må kanskje være over gjennomsnittet interessert i både mat og historie, men dette syntes vi var utrolig gøy. Det passer perfekt i vår historie. Bildet til høyre er det eneste vi tok fra kjøkkenet. Skulle bare ha tatt mange flere. Palazzo Pitti er et renessansepalass oppført i i siste halvdel av 1400 tallet. Handelsmannen Luca Pitti, herav navnet, kjøpte alle husene i nærheten for å annlegge hagen som strekker seg langt oppover åssiden. Navnet ble værende selv om det har skiftet eiere i årenes løp. Et århundre senere flyttet Cosimo 1 di Medici med fru Elinor de Toledo inn. Det var i Medicienes eie i de neste 200 år, og i den tiden ble det gjort store forandringer og utvidelser, som vi ser den dag i dag.

Napoleon Bonaparte bodde her i sin regjerings tid. Dynastier som Huset Lorraine-Habsburg regjerte her og i 1865 overtok det mektige Huset Savoy palasset. Kong Vittorio Emanuele 2. brukte det som residens og hans barnebarn Vittorio Emanuele 3 gav det i 1919 til den italienske staten. Det er imponerende 3200 kvaderatmeter og er delt inn i mindre gallerier og museer. Kunstsamlingene er et skattkammer og like overveldende som i Palazzo Uffizi.

Ponte Vecchio

Når du går over broen Ponte Vecchio, og kommer over i den enda eldre delen av Firenze, er som å entre en annen tidsalder hvor du går flere hundre år tilbake. Her, i renessansens arnested, har historiske mennesker levd og vandret i samme gater som lille meg har gjort.

Vi har berørt de samme murer og gått i de samme gatene. Når du ser alle de flotte historiske bygningene, de brolagte gatene, som overhode ikke tar hensyn til utviklingen mot vår tidsalder, men lever i beste velgående i sin egen tid. Heldigvis. La noe være som det er og engang var. Vi var ganske stille begge to der vi vandret første kvelden og bare innhalerte atmosfæren.

Vasari, den hemmelige korridoren

Dette bildet har jeg tatt fra Palazzo Uffizi. Du ser rett ned på det smale taket med røde takstein som skjuler en hemmelig korridor. Det går en ganske anonym dør fra Uffizi ut til korridoren, som går langs husveggen og viderer over Ponte Vecchio.  Den går i en vinkel mot broen og så over den, i etasjen over butikkene. Dette er korridoren går videre langs Via deˋGuicciardini til Palazzo Pitti på andre siden av elven Arno. 

Det var maktkamper som førte til farlige politiske spill og vendettaer på den tiden da de store og mektige familien regjerte i republikken Firenze. Medici-dynastiet var den mektigste familien på 1600 tallet og var med på å grunnlegge denne fantastiske byen.

De ville ikke bli sett, av hverken sine fiender eller den vanlige befolkningen, og brukte disse hemmelige gangene da de forlyttet seg i hemmelighet, og uten problemer mellom sine palasser og kontorer. På den tiden bodde de i Palazzo Pitti og hadde sine kontorer i det som nå er Uffizi (kontor på italiensk) Museet,

Slakterne holdt til på broen hvor de hadde sitt virke, men Medici likte ikke lukten av slaktet og bedervede kjøttrester når han vandret frem og tilbake i den hemmelige korridoren, så de fikk dem flyttet til et annet sted og gullsmedbutikkene flyttet inn . De små gullsmedene og juvelererne ligger vegg i vegg på begge sider over hele broen. Dette er noe av det mest spennende jeg vet. I filmen Inferno med Tom Hanks brukte de disse korridorene. Skulle gjerne ha gjort det samme. Neste gang jeg er i Firenze…..om turister har lov.

Første kvelden spiste vi på en av restaurantene som ligger på en av de mange Piazzaene. Vi var der i september så været var behagelig varmt, og vi nøt en god middag utendørs akkopagnert av dyktige sangere og musikere som underholdt oss fra Piazzaen. Det skapte en fin stemning i bybildet.

Der var også flere billedkunstnere som stilte ut sine bilder for salg. Dyktige er de også. Denne søte lille etsningen ble med hjem. Suitcaseart er et fint begrep. Små bilder som får god plass i kofferten.

Santa Maria del Fiore

Basilica diSanta Maria del Fiore; den hellige Marias blomst basilika. Lokalt kalt Il Duomo og er erkebispesetet i Firenze. Arkitekten Arnolfo di Cambio ble engasjert til å konstruere katedralen, bygd som en basilika.

En guidet tur er å anbefale, de er mange, og går rundt på plassen foran Duomoen, og er ikke vanskelige å finne. Vår guide var en ung mann med utrolig mye kunnskaper om dette praktfulle byggverket, og utrolig interessant å høre på.

Vi gikk helt opp til toppen av kuppelen, 465 trinn, og litt på skrå rund og rundt. Kuppelens konstruksjon er bygd dobbel, så det var ingen fare for å ramle ned. Da vi endelig  var på toppen av Duomoen kunne guiden fortelle at da arkitekten Fillipo Brunelleschi konstruerte den, visste han ikke hvordan har skulle få til selve kuppelen.

 

Etter at vi hadde klatrer opp 465 trinn til toppen av kuppelen i Duomoen, klatret vi like greit opp i toppen av Giottos flotte 85 meter høye kampanile også. Den står til venster i bildet. Det er 414 veldig smale trappetrinn, og kun plass til en person av gangen. Det “lille” brune tårnet til høyre for kampanilen klatret vi også til toppen av. Alle på en og samme dag. 

En ting jeg liker veldig godt er bare å vandre rundt. Plutselig befinner du deg på et sjarmernde torv, utenfor en butikk full av fristelser eller en restaurant som lar viljen lede deg inn og du sitter plutselig å bestiller noe godt. Du finner like god mat på en liten bistro som en mer fasjonabel restaurant. Maten er utrolig smakfull og enkel. Alexander, som er kjøkkensjef, var “on a mission” han omfavnet alle intrykkene av smakene og maten, og tok med seg mye inspirasjon hjem til sitt eget kjøkken.

Det var også herlig å vandre rundt i gatene på kveldstid. Kveldene var deilig og varmt, og både florentinere og turister koste seg. I smale smug ligger små bistroer vegg i vegg Du bestiller mat du tar med ut på gaten, hvor noen bistroer har stoler og bord, mens andre ikke har.

Da setter du deg like godt ned på fortauet med tallerkenen og vinglasset. Det var en herlig god stemning, unge mennesker koste seg med venner og det var overhodet ingen som var overstadig beruset.

Været var deilig og varm hele uken, og vi tilbrakte en ettermiddag på Piazza di Santa Croce. Vi fant oss en plass i solen, bestilt oss hvert vårt glass med kald hvitvin og leste i hver vår bok. Min sønn elsker å sitte slik med en bok, og av og til dukke opp til overflaten og kikke litt på tilværelsen.

Rundt denne plassen er det barer og restauranter, klesbutikker og smykkebutikker, og mange skinnbutikker og verksteder. Italia er kjent for sine flotte skinnprodukter, og du finner små butikker overalt i hele byen. Jeg tok meg en runde i butikkene og måtte selvfølgelig innom et skinnverksted som selger sine produkter.

Jeg falt for et par skinnsjal laget av det mykeste skinn. Dette er lokale råstoffer og italienerne er stolte av, og kjent for, sine kvalitets produktet og sitt håndverk. Det er mange små butikker over alt i Firenze som selger flotte lokale skinnvarer.

Palazzo Uffizi

Palazzo Ufizzi var i første omgang Medicienes kontorer, tegnet av Georgio Vasiri, og det er herfra den hemmelige Vasari korridoren fører deg til Palazzo Pitti. Nå er det et imponerende museum som huser en enorm mengde av renessansekunst. Rundt 1700 arbeider er utstilt og ca 1400 er på lager.

Uffizi består av mange rom og i alle henger det kunstverk, og da vi hadde vært gjennom alle rommene tok vi en kaffe på kafeen på takterrassen, som ligger i enden av vestfløyen over Loggio de Lanzi. Det er vanvittig mange duer i denne byen, og terrassen er intet unntak. Så om du ikke passet på maten din var de der med engang.  

Bildet til venstre er tatt på takterrassen med utsikt til Palazzo Vecchio, Firenzes rådhus, som ligger på Piazza della Signoria.

Trattoria Boboli

Vi behøvde ikke alltid å gå så langt for et godt måltid. Det var en restaurant, i samme gate som hotellet, vi passerte hver dag, Trattoria Boboli, og på slutten av oppholdet vårt bestemte vi oss for å spise der. Det angret vi ikke på. Lokalet inn fra gaten var ikke så stort, og ble raskt fylt opp, men lokalet bakerst var innredet i platåer med få bord på hvert platå.

Denne delen av restauranten ligger i fjellskråningen til mueseumshagen Boboli. Det var ganske bratt oppover men de hadde klart å bygge tre platåer (syntes jeg å huske) oppover i fjelleskråningen. Her skal alt utnyttes og det var utrolig sjarmerende. De serverte den beste gnocchi med trøfler. Dette er en liten juvel og både mat og servering var av yppertse klasse.

Restaurant Giannino

Da Alexander besøkte Firenze først gang, spiste de på restaurant Giannino http://www.gianninoinflorence.com Det er vel verdt et besøk. Men bestill i forkant, den er utrolig populær. Vi bestilte biff Florentin, og den var så mør at den nesten smeltet på tunge og smakte himmelsk. Giannino ligger på Via Borgo San Lorenzo.

Hvis du tar utganspunktet i Ponte Vecchio følger du  samme gate  til du kommer til restauranten. Du krysser Piazza del Duomo og fortsetter i samme gate, så finner du den like etter på venstre side.

Alexander er Chef og medeier i Restaurant Garcia Stavanger Øst. Her kan du lese om både han og restauranten, og om hans lidenskap til mat; Chef Alexander og Garcia Øst

 Figaros bryllup

I hotellets resepsjon ligger det mange brosjyrer med informasjon om hva som skjer i Firenze. Vi ville gjerne i operaen og de var behjelpelige med å bestille billetter til oss. Vi er ikke spesielt opera intesserte, But when in Rome. Operaen holder til i den engelske kirken St. Markˋs i Via Maggio 16 http://www.stmarksitaly.com  

Den ligger i gå avstand fra hotellet…….også på høye hæler. Det var en intimkonsert med omtrent 30 gjester som kunne nyte Figaros Bryllup med dyktige profesjonelle utøvere. Atmosfæren blir ganske så spesiel når du kommer så nær artistene i såpass små lokaler i en gammel kirke. 

Det er en umulig oppgave å favne en hel uke, i denne fantastiske byen, i en blogg. Men jeg håper du har fått et lite  innblikk i hva byen har å tilby. Klikk på linkene , jeghar lagt ut, så får du mer utdypende informasjon.