New Orleans og historiske plantasjer

En roadtrip til New Orleans var ikke i mine planer da jeg bestilte flybillett til Wilmington. Men ting skjer…..og godt er det, for det var en helt utrolig fantastisk tur. Vi chattet med vår kusine Debra som vi bor hos i Wilmington. Hun var invitert i bryllup i New Orleans og spurte om vi ville være med og ta det som en tur, og kjøre ned dit. Spørsmålet lød slik: “I have a crazy thought. What about a roadtrip to New Orleans”? Yes, kom svaret umiddelbart. Og så var vi igang.

Det ble frem og tilbake på chat om hvor vi skulle bo. Jeg villle bo midt i det Franske kvarteret på et boutique hotel med takterrasse, men ble nedstemt og vi booket et sted i The Garden District. Det var faktisk det beste alternativet. Dette området er mye roliger enn det Franske kvarteret hvor ingen sover og fester hele døgnet. Vi ble også advart om å ikke ferdes der etter mørkets frembrudd og følte oss ganske trygge der vi var.

Det tar ca 12 timer å kjøre fra Wilmington og vi overnattet hos en annen kusine i Columbus Georgia, helt på grensen til Alabama. Målet vårt var New Orleans så vi kjørte bare gjennom Alabama med et stopp for å fylle drivstoff på både bilen og oss. Vi fikk heller ikke sett så mye av den staten.

New Orleans eller NOLA som den også blir kalt, er med sine nesten 455 000 innbyggere den største byen i Louisiana. Den ble grunnlagt i 1718 av franskmennen og het den gangen Nouvelle-Orleans. Byen er også kjent for å ta vare på kulturelle og spirituelle tradisjoner fra karibiske innvandrere som vi forbinder med voodoodyrkelse.

Vi hadde bestilt rom på Maison Saint Charles by Hotel RL på St. Charles Avenue, og var fremme på ettermiddagen. Vi fikk pakket oss ut av bilen og inn på hotelrommet før vi kom oss ut i den svale ettermiddagen på jakt etter nye opplevelser og et sted å spise. Etter så mange timer i bil var det godt å strekke på bena. Vi tok Sporvognen et lite stykke videre i The Garden District og hoppet av to tre stopp etter hotellet vårt.

Gatelangs i Garden District

 

Vi gikk i retning av Lafayette kirkegården på Washington Avenue, den var dessverre stengt men jeg fikk tatt noen bilder gjennom porten. Lafayette Cemetery No.1 er en historisk kirkegård som har vært i bruk siden 1833 og er det fremdeles. Navnet har de tatt etter City of Lafayette, en forstad til New Orleans. Disse store gravstenene og mausoleer rommer hele familier. Fordi byen ligger lavere enn havoverflaten og bakken jevnlig blir gjennomtrukket  av vann begraves de døde over bakken. Gatene skal gi rom for lange gravfølger.

De arkitektoniske og karakteristiske gravtedene gir den helt rette autentiske nifse stemningen . Alle som har sett woodoo filmer fra området forstår hva jeg mener. Det begynte å skumre litt……eller i den grad det skumrer i sørstatene. Det er mer som om du slår av et lys. Og du får den helt rette stemningen.

 

Vi ruslet videre rundt i disktriktet og bare nøt været, atmosfæren og omgivelsene. Vi kom til Magazine Street og  fortsatte opp gaten til høyre. Det var mye liv og mange gøye butikker. Vi begynte å bli sultne og tok en sjans på en restaurant med et litt røft utseendes, men du skal ikke dømme etter utseende. De serverte den nydeligst maten, og servicen var god.

Søstatene er kjent for sitt velsmakende kjøkkne og krydderet de bruker er fantastisk. Du tar en sjanse når du bestiller noe du ikke aner hva er, men det er gøy å ta sjanser. Jeg bestilte fritert soft shell crab med mais og maque choux. Helt nydelig og kan anbefales. Er du i området kan jeg virkelig anbefale Basin Seafood & Spirit, 3222 Magazine Street Louisiana.

Etter maten gikk vi ut i den behagelige natten. Det var et herlig natteliv og litt tryggere enn i det Franske Kvarteret.

 

The Frence Quarter

Dagen etter dro vi rett til det byens historiske hjerte, det Franske kvarteret, og det var utrolig enkelt å komme seg dit. Sporvognen gikk ofte like utenfor der vi bodde. Kjøp et dagspass og du kan bruke det hele døgnet. Vi hoppet av sporvognen i krysset Carondelet og Canal Street, krysset sistnevnte og gikk videre nedover Bourbon Street.

Det Franske kvarteret er egentlig ubeskrivelig. Det er en fasett av inntrykk og det finnes vel ingen by som er mer sammensatt. Det er en løssluppen atmosfære, den er bråkete og livlig. Mye søppel etter nattens aktiviteter, men der er renovasjonen raskt på plass. Du føler sterkt den gamle fordums storheten. Den karakteristiske bygge stilen med snirklete støpejernsbalkonger i total klinsj med reklameskilt og slitne bygg. Her finner du alle typer mennesker.  Alle kjønn er representert og alle er respektert. Byen lever og du kjenner vibrasjonene. Den er herlig. Folk er blide og noen er litt fulle fra forrige natts festligheter.

Det er musikk i gatene og du får gratis konserter av profesjonelle musikere. Gatekunstnere gir alt og du får et utrolig show. Det er et ufattelig liv i denne byen. Ingen er for unge og ingen er for gamle til å underholde deg. Det eneste de ønsker er et lite bidrag, det fortjener de.  Dette er er dyktige musikere som kan sine ting.

Som du kan se så spilles det overalt. Dette paret må være langt oppe i åttiårene og utrolig dyktige. De gav meg en opplevelse av autentisk New Orleans Jazz følelse og man kan ikke annet enn å bli i godt humør.

Her har byens skjeletter inntatt sine plasser i vente på Halloween.

 

ARCADIAN BOOKS La Librairie dˋArcadie

En bokhandel langt utenom det vanlige.

Denne bokhandelen er noe for seg selv og som du kan se på bildene kan det se ut som om det ikke er noe system her. Men spør innehaveren Russel Desmond om hvilken som helst bok og han kan fortelle deg det uten å nøle. Her må man være smal og bare stå rett opp og ned, ikke ha med veske større enn en lommebok og helst ikke snu seg…….ihverfall ikke i raske bevegelser. Jeg er fasinert.

Jeg spurte han om jeg kunne ta bilder til bloggen min, for denne må forevigers. Han ble veldig fornøyd og det ville han veldig gjerne at jeg skulle gjøre, og jeg holder det jeg lover. Er du i området kan jeg anbefale deg å våge deg inn i denne bokhimmelen. Du finner Arcadian Books på 714 Orleans Street.

Foruten alle jazzklubbene og spisestedene er parken Jackson Square vis avis Cafè Du Monde og det Franske Markede et roligere og svaler hjørnet av det Franske Kvarteret. Ved inngangen står talentfulle kunstnere og selger sine flotte kunstverk. Det var temmelig varmt den dagen vi var der så det var godt og finne skygge under de store trærne.

Gumbo

Det sies at en oppskrift fra det Kreolske kjøkken begynner med kjærlighet til den franske måten å få alt spiselig til å smake godt. Og om du deretter kombinerer det med et spansk vindpust, den afrikanske evnen til å utvikle en langsom tilberedingsmetode til perfeksjon og kunnskapen om urter og krydder fra Indianerne. Da har du begynnelsen på det kreolske kjøkken.

Gumbo er en autentisk kreolsk rett, den er laget på skall av reker og kreps eller kylling. Innholdet av krydder utgjør den deilige identiske smaken av det kreolske kjøkken og den smaker fantastisk. Jeg legger ved to linker til Gumbo her. Chicken gumbo http://www.verdensmat.no  og en versjon med skalldyr: Gumbo – Lousianas beste gryte http://www.frutimian.no  Velbekomme.

Coquette

Den siste kvelden hadde vi bestilt bord på restauranten vi ikke fikk bord på første kvelden. Det var verdt å vente på. Maten ligger i øvre prisklasse men det rettferdiggjør den herlige matopplevelsen. Det er noe av det beste jeg har smakt på turen.

Coquette ligger på hjørnet av  Magazine Street og Washington Avenue, 2800 Magazine Street i The Garden District. Og tvers over gaten ligger det en fin interiørbutikk, bare for å nevne det. Lokalet et stilig, servicen er god og vinen er fortreffelig. Hvis du har planer om en tur hit finner du mer informasjon her http://www.coquettenola.com  

Når jeg er ute å reiser spør jeg alltid om de lokale eller på hotellet kan anbefale et sted å spise, og når flere anbefaler den samme restauranten er det verdt et besøk. Jeg har begynt å “samle” på gode matopplevelser. De er blitt en stor del av mine reise opplevelser og jeg vil dele dem med så mange som mulig.

 

Beignet

Du kan ikke ha vært i New Orleans uten å ha smakt på deres berømte Beignet. Cafe Du Monde på det Franske markedet har åpent hele døgnet og her kan du spise deilige Beignets som de er så berømte for. Det er et bakverk som kan ligne litt på vannbakkels overstrødd med melis. Det kan høres ut som om det er veldig søtt, men det er faktisk ikke det. Du ser ut som om du har vært i en snøstorm etterpå, for det er ikke grenser for hvor mye melis de har på.

Vi kjøpte også med oss en pose med dette bakverket da vi dro videre tidlig mandag morgen. Det var litt vanskelig og få parkert utenfor Cafè Du Monde , så jeg hoppet ut og stilte meg i kø. Det var helt fullt av folk så tidlig om morgenen, klokken viste  08…….Jeg fikk mine beignets og gikk ut for å finne de andre som ventet i bilen. Det var litt hektisk i trafikken så jeg måtte vente på dem……det var vanskelig å få parkert så de måtte kjøre en runde…..

Det var et jazzband, på fortauet utenfor Du Monde, som skapte liv og god stemning. Jeg gav dem litt penger og tok dette bilde av dem. Trompetisten bukket og jeg gav ham et slengkyss. Da jeg skulle gå forbi dem gikk han etter meg mens han spilt. Man blir i godt humør av sånt.

 

Oak Alley Plantation

Oak Alley Plantation er en historisk sukkerrørsplantasje lokalisert på vestbredden av elven Misssissippi i Vacherie, St. James Parich i Louisiana, en kort kjøretur fra New Orleans. Plantasjen fikk navnet etter eiketrærne som ble plantet der på 1700 tallet og lenge før hovedhuset ble bygd. I 1837, året etter at Jacques og Celina Roman hadde overtatt eiendommen ble hovedhuset bygd, og bygd bare av slaver. Det stod ferdig to år etter.

Allèen, som er 240 meter lang, skiller seg ut med de imponerende eiktrærne.  Den begynner ved huset og følges helt ned til elven. Hvor dampbåtene lå klare til å fraktet varene videre til deres destinasjoner.

Plantasjen er utpekt som et Nasjonalt historisk landemerke for dens innovasjon innen landskap og jordbruket, og innen poding av Pecantrærne utført der i 1846 – 47 av en gartnerslave.

Det bodde 892 slaver på denne plantasjen Slavene bodde i en radius på 1, 4 mil og de gjorde alt det harde og umenneskelige arbeide som skulle til for å få en stor plantasje til å fungere. Alt fra å laste ombord de tunge tønnene med melasse og sukker og reparere veier. Arbeide på sukkermarkene var et utrolig tungt arbeid og de kunne jobbe i 18 timer i strekk. Dette resulterte i at de ikke hadde mye tid og energi til å stelle sin egen grønnsakshage eller andre ting som kunne gjøre livet deres litt mer levelig.

Vi hadde en guidet tur hvor du får interessant informasjon om historien til eierne og noe av slavene. Jeg kan anbefale en tur hit om du er interessert i Sørstats historie. Du kan lese mer her: http://www.oakalleyplantation.com  Under ser du et par av slavehusene, og de levde under kummerlige forhold. På bildet til høyre ser du noen av navnene på mange av slavene som bodde og arbeidet på plantasjen.

 

Laura Plantation

Laura Plantation er en restaurert historisk Louisiana kreolsk sukkerplantasje på vestbredden av elven Mississippi, ikke langt fra Oak Alley Plantation. Med sin historiske verdi er denne nå registrert i National Registre og Historic Places. Her er en link til en mer utfyllende historie om du er interessert: http://www.lauraplantation.com  Guiden vår var som en imponerende historiebok. Hun kunne fortelle en utrolig interessant historie og hadde suveren oversikt over alt dramaet og intrigene i denne slekten. Vi fikk også et ganske grundig innblikk i hvor hard slavene levde.

Kjøkkenet i huset slik det var før det ble flyttet ut på baksiden.

En fransk veteran fra marinen i den Amerikanske revolusjonen, Guillaume Dupac, fikk for sin lojalitet denne eidendommen invilget av president Thomas Jefferson. Dupac bygde dette plantasjehuset i årene 1804-05 Kjøkkenet var blandt annet separet fra huset for å forhindre brann.

Selve sukkermarkene lå 1,6 km fra baksiden av huset, og slavehusene lå langs en støvete vei langs markene. Det bodde to familier i hvert av slavehusene. De hadde hver sin dør og et felle ildsted. Før Borgerkrigen (1861-65) inkluderte slavekvarteret et sykehus, 69 hytter, et felles kjøkken og flere brønner langs veien. På denne tiden var det 186 slaver og plantasjen eksporterte avlinger av indigo, ris, pecan og sukkerrør.

Her ser du baksiden av hovedhuset hvor kjøkkenet en gang var og hvor de dyrket frukt og grønnsaker. Det ble også dyrket bananer, som på bildet under. En liten bananallè.

Begge guidene på disse to plantasjene var dyktige og du får et godt innblikk i hvordan livet på en plantasje var. Jeg kan anbefale deg å besøke dem begge. Du rekker det fint på en dag. Det er flere plantasjer med guidete turer i området, men vi valgte disse. Dagen etter dro vi videre til Ashevillle Tennessee over Blue Ridge Mountain som viste seg i sine vakre høstfarger.

Her kan du lese om noen opplevelserike dager før vår roadtrip: Wilmington North Carolina

Her er relaterte linker til andre turer jeg har hatt i USA Blue Ridge Mountain  Savannah Georgia  Charleston, South Carolina