Endelig opprandt dagen da vi kunne sette oss på flyet og få oppleve Newfoundland og St. Johnˋs. Det har lenge vært en drøm og et stort ønske om å finne ut hvor min morfar bodde og jobbet under krigen. Etter en torpedering i Atlanterhavet i juni – 41 fikk han tilbud om å jobbe innen shipping og handel i St. Johnˋs og etterhvert som den norske konsulen der under hele krigen. Her kan du lese historien om da vi gikk i min morfars fotspor; I min morfars fotspor til Newfoundland
Vi var der en uke. Først tenket jeg at det kanskje var for lenge, men det var det altså ikke, vi kunne gjerne ha vært der noe dager til. St. Johnˋs er vel kanskje ikke den destinasjonen som er særlig fremtredende i reisebrosjyrer og nettsteder. Men det burde bli en forandring på det, for både byen og provinsen har mye å by på.
Etter flere kanseleringer og omrokeringer, på grunn av verdens tilbakestillelse etter koronaen, landet vi i St. Johnˋs kl. 01.30 og fikk bare noen små glimt av byen i nattemørke da vi suste av gårde i taxi fra flyplassen til hotellet. Men vi var der, endelig.
Vi bodde på DoubleTree by Hilton St.Johnˋs Harbourview 2 Hill OˋChips St. Johnˋs, NL, med flott beliggenhet ved havnen og med utsikt over innseilingen.
Skulle nesten tro vi var utslitte etter en lang reise som blandt annet innebar 9 timer på Persons International i Toronto. En flyplass jeg gjerne unngår i fremtiden. Så om du kan velge, så velg en annen. Det er mange i området.
Vel, en liten digresjon. Vi kom oss i seng og våknet med masse nysjerrig energi. Det er spesielt to ting som er viktig når jeg bestiller hotel, det er en god frokost og beliggenheten. Kort beskrevet; frokosten var fantastisk, for ikke å snakke om kaffen. Her koste vi oss med frokost og nydelige måltider på sene kvelder. Maten er god og vinkartet har et godt utvalg.
Dagene begynte med en god kopp kaffe og med utsikt over havnen og et smalt sund som munner ut i det ville Atlanterhavet. Det er værhardt her og byen bærer preg av det. Du sitter god og varm når det blåser like utenfor, kun beskyttet av store vindusglass. Det fikk vi føle på da orkanen Earl gjorde sitt inntog.
Det første vi gjorde etter frokosten var å finne ut hvor min morfar bodde og arbeidet. Vi fant mer enn jeg hadde håpet på. I forkant hadde jeg drevet med litt research for å finne ut mest mulig. Det lønnet seg. Vi fant de forskjellige adressene og vandret rundt i byen og kunne føle hans nærvær. Selv om det var på grunn av min morfar vi reiste fikk vi mange bonus opplevelser som jeg vil dele her. Og hvalsafari stod øverst på listen.
Hvalsafari
Dette var i begynnelsen av september og slutten av hvalsesongen, men vi ville prøve likevel, med håp om å kunne få et aldri så lite glimt av disse majestetiske dyrene. Men hvalen har sin egen agenda og hadde dradd sin vei til andre strøk.
Jeg anbefaler å dra om sommeren om du vil se hval. Her finner du verdens største bestand av knølhval. De mirgerer fra Caribien, hvor de er fra april til oktober og videre til Newfoundland og Labrador. Sesongen er fra mai til september, men du har størst mulighet til å oppleve dem i juni, juli. Da er det et yrende liv med hval helt inn i bukten. Vi så faktisk et par hvalfinner langt…….langt ute i horisonten, vet ikke om det kvalifiserer til å ha sett hval, men vi fikk en fantastisk naturopplevelse uansett. 
Dette er rett ut i Atlantehavet og vi fikk føle på kreftene. Det var en storm i kommingen og den hadde allerede begynt. For dagen etter var turen kansellert.
Vi fikk anbefalt Obriens; http://www.obriensboattours.com og kan anbefale dem videre. Vi bestilte på nett hjemme i god tid, og i bestillingen oppgav vi navn og adresse til hotellet og ble hentet der. Bedre kunne det ikke bli.
Vi var ca. 10 personer og busseturen tok ca. 30 min. fra St. Johnˋs til Bulk Bay. Selve hvalsafarien tok to timer og selv om vi ikke så hval, var det en interresant tur som også inkluderte en tur til det fantastisk fuglereservatet Witless Bay Ecological Reserve, hvor en halv millioner lundefugler har sitt habitat. Vi fikk et interessant foredrag om lundefuglene, Puffins, som plutselig forsvinner for så å komme tilbake etter ca 8 måneder, og finner tilbake til sitt gamle rede. Det er ingen som vet hvor de oppholder seg i mellomtiden.
SeaSpun Yarn and Coffee House
Vi som er glade i å strikke finne frem til strikke butikker hvor enn de befinner seg. Og denne turen var intet unntak. Jeg fikk vite om SeaSpun da jeg kjøpte en strikkeoppskrift, gjennom Instagram, av en som bor i St. Johnˋs , og da jeg spurte henne om hun visste om noen i nærheten, foreslo hun SeaSpun and Coffee House i Carbonear.
Dagen vi skulle dit regnet det og stormen Earl hold på å bygge seg opp. Den traff Østkysten dagen etter og da var butikken stengt.
Litt plundrete å finne den, men da vi parkerte utenfor og løp inn fra regnet var det verdt alt og vi ble ønsket hjertelig velkommen. De har også en koselig liten kafè som du kan se innerst i bildet. Der sitter min mor og søster og venter på lunsj og deilig varm te. For en herlig kombinasjon; regnvær, varm te og garn. Lykke.
SeaSpun var et samlingspunk for de strikkeglade i Carbonear og det er alltid hyggelig å komme i snakk med lokalbefolkningen. Til orientering kjøpte jeg garn til to gensere.
Når jeg er ute å reiser, har jeg i de siste årene, funnet fram til strikkebutikker og kjøpt garn som blir som et ferieminne når jeg strikker meg en ny genser. Du kan gå inn på Instagram @seaspunyarnandcoffee eller http://www.seaspun.ca
Quidi Vidi Village
Like utenfor sentrum av St. Johnˋs finner du Quidi Vidi Village. Et gammelt fiskevær i en idyllisk bukt, som nå er omgjort til et slags museum. Det er sjarmerende nå, men det var nok ikke mye til sjarm da det bodde mennesker der i dette værharde klimaet og levde av hva havet hadde å tilby.
Det er som sagt værhardt her, og det regnet da vi var der. Men det la ingen demper på hverken inntrykket vi fikk eller gleden over å være der. Vi ble etterhvert sultne og fant er kul og røff restaurant i nærheten. Et omgjort fiskemottak, hvor vi ble servert en fantastisk Fish-and-Chips. Det er det blå – grønne bygget i bakgrunnen.
Cape Spear
Cape Spear er det østligste fyret på det nord amerikanske kontinent. Vi ble anbefalt et besøk da vi spiste Fish-and-Chips i Quidi Vidi Village. Samtidig som orkanen Earl feide over øya. Det ble litt av en opplevelse. Den hadde en hastighet på 80 km.
Fasinerende å se det ville Atlanterhavet like under oss der vi stod på toppen ved fyret. Jeg vil tro at den beste måten å oppleve en storm må være på et fyr som dette hvor naturen viser seg på sitt mest imponerende.
Det var store plakater med advarsler om tåkeluren som sendte ut sine kraftige signaler med jevne mellomrom. Noe jeg husker fra barndommen signalene fra Oksøy fyr og tåkeluren som ljomet utover og varslet skip som var på vei mot land.
På toppen av fjellet, eller klippen, ligger fyret Cape Spear majestetisk og har beskyttet sjøfolk på deres ferd fra det ble bygget i 1836 til det i 1955 ble erstattet av et nytt fyr som ble bygget i like i nærheten.
Signal Hill
Signal Hill er et landemerke og et nasjonalt historisk sted som ligger på en høyde med utsikt over St. Johnˋs. Signal Hill hadde en viktig militær rolle mellom 1704 og 1870 og var strategisk plassert med tanke på forsvaret av byen, og viktigheten ved å ha oversikten over innseilingen til St. Johnˋs under de forskjellige krigene.
Selve tårnet Cabot Tower er et minnesmerke over oppdagelsen av Newfoundland. Det høyeste punktet rager 167 m over havet.
Det var som sagt storm i kastene så utsikten var ikke så klar. Men likevel er den imponerende. Her står jeg så vidt det er og får foreviget en forblåst opplevelse. Min mor satte i bilen og var redd jeg skulle lette.
På bildene under ser du innselingen til St.Johnˋs
På en og samme forblåste dag fikk vi opplevd. Quidi Vidi Village, Signal Hill og Cape Spears. Etter det var det herlig å komme inn på et varmt og tørt hotell. Da var det fram med strikke tøy og bestille vin. Det var søndag og restauranten var stengt, så vi bestilt pizza fra et annet sted. Vi spurte også om de kunne tenne i peisen. Og lykke var fullkommen.
Det er den sammen restauranten, Sparro, hvor vi spiser frokost og middag. Fjellet du kan skimte i vinduet er Signal Hill. 
The Little Sparo
The Little Sparo http://www.thelittlesparo.com en fantastisk restaurant på hotellet vi bodde. Og godt var det. Det var herlig etter lange og innholdsrike dager og bare ta heisen ned i restauranten, nyte mat og vin, og opp igjen etterpå. Speiselt når været var ruskete og blåsete ute.
The Bagel Cafe
Bagel Cafe på Duckworth Street; http://www.thebagelcafe.ca serverer den beste Seafood chowder i verden. Det var så tærne omtrent krøllet seg under bordet. Selve restauranten og fasaden skriker ikke om oppmerksomheten, den er ganske anonym. Vi skulle bare inn å ha en enkel lunsj og ble herlig overrasket av den deilige maten.
The Merchant Tavern
The Merchant Tavern på 291 Water Street, ligger i den samme bankbygningen, Bank of Nova Scotia Building, hvor min morfar hadde kontor da han bodde der under krigen. Den drives av den kjente kanadiske chef Jeremy Bonia. Her nyter du sesongens kortreiste fangst. Den er også vel verdt et besøk.
Newfoundland og St. Johnˋs
St. Johnˋs
I 1583, nærmere bestemt den 5. August, tok Sir Humphrey Gilbert Newfoundland i sin besittelse og etablert den første oversjøiske britiske koloni. Innen 1609 var St. Johnˋs et sted for handel men også et vilt og lovløst sted.
Hver vår ble kapteinen på det britiske skipet som først entret St. Johnˋs, årets fiske admiral. Han fikk bestemme hvor han skulle fiske og var ansvarlig for lov og orden. For å kunne holde på denne kontrollen nektet de folk å overvintre. Men det forandret seg i 1677 da en folketelling kunne rapportere at alt i alt hadde 249 personer overvintret der.
Monumentet er reist for å ære veteranene fra Royal Newfoundland Regiment i WW1 hvor Regimentet sloss i slaget ved Somme.
Selve byen St. Johnˋs ligge beskyttet fra Atlanterhavets stormer i en bukt mellom to ruvende fjell og en relativt smal innseling til byen. Store cruiseskip har ingen mulighet til å komme gjennom passasjen i sterk vind.
Dermed er byen godt beskyttet mot stormer som herjer. Selv om det kan blåse friskt gjennom gatene. På fjellet til venstre ligger Signal Hill og bak fjellet til høyre finner du Cape Spares.
Inni mellom alle opplevelsene gikk vi også gatelangs i St. Johnˋs. Gatene mot havnen er bratte og på fortauene er det delvis bygget trappetrinn for å lettere kunne komme til neste parallelle gate. 
Denne byen har mange forbindelser med Norge, og har hatt det siden lenge før 2.verdenskrig. Nortraship var der før min morfar fikk jobb i firmaet under krigen. I dag har byen en travel havn med sterke forbindelser til Norge
Og som den østligste byen på kanten av halvøya Avalon på det nordamerikanske kontinent, og hovedstaden i den kanadiske provinsen Newfoundland og Labrador har vi også et Norsk Konsulat her. Byen har per 2017; 113 948 innbyggere. Atmosfæren er avslappet og menneskene varme og åpne.
Her er mange mikrobryggerier, kunsthåndverk, rikt på kultur med eget symfoniorkester, gallerier, filmfestivaler. Hver lørdag kan åpner Farmers market i Freshwater Road. Bare for å nevne noe. Her kan du lese mer om hva byen har å tilby: http://www.destinationstjohns.com Shoppingmulighetene er ikke så mange. Pandemien gjorde en slutt på det. Men de butikkene som overlevde er noen få eksklusive butikker. 
The Rooms
Er du interessert i byens og provinsens historie finner du det på The Rooms; http://www.therooms.ca Dette er museum og et arkiv som tar vare på kunst og kunsthåndverk som er relevant for Newfoundlands historie fra fortid, nåtid og fremtid.
Det er vel verdt et besøk om du så bare vil se de flotte utstillingene og innta en lunsj på kafeen. Du vil heller ikke gå glipp av den flotte utsikten over byen.
Jelly Bean Houses
St.Johnˋs er kjent for sine fantastiske fargerike husrekker, Jellly Bean Houses, og gir byen et særpreg og en unik karaktet. De ligger på rekke og rad oppover skråningen over havnen og har en fantastisk utsikt. Her vandret jeg gatelangs og gikk meg litt vill med vilje, kameraet gikk varmt og batteriet måtte skiftes ut. Selv i overskyet vær lyser husene opp i alle regnbuens farger. 
Det sies at de malte husene i klare farger slik at selv i tåke kunne fiskerne få øye på dem. Men i virkeligheten ble de på 1970 tallet malt slik for å friste folk til å flytte hit til en litt øde og forlatt by.
Dette tok seg da opp og nå finner du en by med vennlige og tilbakelente innbyggere. Inntrykket jeg sitter igjen med er en by hvor stress er et fremmedord og bilene stopper lenge før du har tenkt deg over gaten.
Newfoundland
Provinsen Newfoundland og Labrador er på mange måter lik Norge når det gjelder både kyst og natur, med store skogkledde områder og lite bebyggelse.
Det var her Leiv Eirksson i år 1000 “oppdaget” Nordamerika og gav den nye oppdagelsen navnet Vinland. Han tok dessverre feil av de store blåbærene for vindruer. Vel, så feil kan man ta. Bosetningen de mener der de ankom ligger ca. 12 timerskjøring fra St. Johnˋs lenger nord.
Lei en bil og kjør rundt på denne fantastiske øya, som er en del av provinsen Newfoundland og Labrador, som strekker seg langt inn på fastlandet. Lenger nord kan du også bestille hvalsafari hvor du finner et rikt fugleliv og kan iakta isfjellene som driver forbi.
De har et godt og smakfult kjøkken her hvor de er eksperter på tilberedelser av havets delikatesser. Prøv gjerne en Seafodd Chowder. St. Johnˋs har mange gode restauranter som jeg har nevt tidligere i denne bloggen. De har også verdens beste sjoklade her, til og med bedre enn melkesjokoladen fra Freie. Tro meg jeg elsker sjokolade. De har egen sjokoladefabrikk her……om jeg bare hadde visst det…… http://www.newfoundlandchocolatecompany.com
Det er store områder uten mennesker eller noen form for bebyggelse. Sjekk ut info på nettet. Det er umulig å nevne alt: http://www.visitnewfoundlandlabrador.ca her finner du masse informasjon om arrangerte turer eller om du vil ferdes på egenhånd. Det er fantastiske turområder i et vilt og vakkert landskap. Lei en bil og ta med kart, turstøvler og kamera og du vil få en tur for livet.
Det er mange sjarmerende byer og fiskevær langs kysten. Det idylliske fiskeværet Petty Harbour – Maddox Cove ligger ca. 15 minutters kjøretur fra St. Johnˋs. Vi ble invitert med dit av den norske konsulen, og kunne nyte en deilig lunsj. Menyen består av sesongens fangst fra havet.
I den uken vi var der fikk vi et godt inntrykk av St. Johnˋs og Newfoundland. En by og en provins jeg vil tilbake til, og utforske mer. Jeg er kanskje litt farvet av begivneheten forut for min reiser, da jeg fulgte i min morfars fotspor, men det er ikke bare det. Både byen St. Johnˋs og Newfoundland har gitt meg varige inntrykk og gav meg et lite glimt av dette ville og vakre landskapet som har så mye å by på.
