For mange……mange år siden hadde jeg en kjæreste som utdannet seg til flyver. Dette førte til at jeg fikk se Pompeii og Europa i fugleperspektiv.
La meg forklare; Hvis jeg husker riktig, må de som utdanner seg til flyvere ha diverse sertifikater, og ett visst antall timer per sertifikat, for å kunne fly passasjerfly.
Vi bestemte oss for, at i stedet for å “bare” fly rundt i det norske luftrommet for å samle timer, ville vi fly gjennom…..eller rettere sagt, over Europa. Dette ble en ganske så mye mer spennende måte å samle timer på.
Flyveren hadde jeg svermet for siden jeg var 14, og en gang etter trening ( vi trente judo begge to) kjørte han meg hjem i sin kule grønne Mustang, og jeg svevde inn døren hjemme., og landet ikke på en lang stund. Å vips, fire år etter var vi et par.
På den tiden, vi skriver 1981, hadde vi ikke noe som het data eller GPS, så vi lå på gulvet på alle fire, med store kart og bestemte reiserute. Vanvittig spennende. Tenk å sitte der blandt alle kartene, spredd utover gulvet, og selv bestemme hvor vi skulle dra. Jeg hadde to ønsker, nemlig, Venezia og spesielt Pompeii.
Da jeg var ni år tok min mormor meg med på et lysbilde foredrag om Pompeii. Etter det ble jeg interessert i historie og utrolig fasinert av Pompeii og deres skjebne. Der skal jeg en gang, husker jeg at jeg tenkte. Og 10 år etter gikk ønsket i oppfyllelse.
Da vi hadde bestemt oss for å leie fly, var jeg ikke sen om å sette Pompeii bokstavlig talt på kartet. Og der lå han, flyveren min, på alle fire over store kart og beregnet høyde, innflyvning og alt som skal til…..med linjal og kalkulator må vite.
Det var ganske uvirkelig å kunne sitte hjemme med kartene brettet utover gulvet og velge sin egen reiserute, og ønskeliste på hvor vi ville dra, og finne de aktuelle flyplassen i nærheten. Vi hadde også store planer om å sove i telt……det gjorde vi bare en gang i Frankrike.
Du må huske at i 1981 var det en helt annen måte å finne frem på enn i dag. Når jeg ser tilbake lurer jeg noen gang på hvordan vi i det hele tatt fant fram, men bare ikke la deg lure av middelalderens sendrektige teknologi.
Vi lettet en fin september dag, i en høyvinget, 4-seters Cessna 172 ( tror jeg det var) og det første stedet vi landet var på Sylt, en øye helt nord i Tyskland i Schleswig-Holsteins Nordsjøkyst, som også kalles Tysklands Mallorca. Vestsiden av øya har en nesten 40 km lang strandlinje.
Den er også kjent for kurstedene Westeland, Kampen og Wenningstedt. Der var vi en natt før ferden og flyet førte oss videre til Stuttgart i syd Tyskland. Her så vi virkelig Europa i fugleperspektiv. Du flyr såpass lavt og får med deg mange detaljer.
Neste mål var Venezia, og vi fløy så lavt over de østeriske alpene at jeg følte jeg kunne strekke hånden ut å ta på toppene. Det er ikke trykkabin i små fly så vi kunne ikke fly høyere enn 3000 fot. Det var en spektakulær utsikt. Det er ganske spesielt å sitte høyt der opp i luften, se utover dette ville landskapet og smøre seg en skive brød. 
Venezia
Vi landet på Marco Polo International i Venezia, og innlosjerte oss på et lite hotel på Lido di Jesolo, et 15 km langt standområde i kommunen Jesolo i provinsen Venezia. Herfra går det ferge over til Venezia, vi vandret rundt, koste oss og gikk oss bitte litte granne vill blandt kanalene.
Jeg var fasinert av glassblåsing allerede den gangen, og vi var selvfølgelig innom utsalget til det berømte Murano Glass i Venezia http://www.mademuranoglass.com Murano, som består av små øyer forbundet med buer, ligger omtrent 1,5 km nord for Venezia, og i 1291 måtte alle glassblåsere flytte derfra til Murano på grunn av brannfaren i Venezia. I 2004 telte Muranos befolkning 5500 innbyggere.
Dette var andre ganger jeg besøkte Venezia, første gangen var jeg 12 år. Det er snart på tide med et tredje besøk, hvor jeg kan vandre rundt og gå meg vill med vilje.
Napoli
Napoli, de sier det tar 4 minutter å ta lappen der, og det tror jeg så gjerne. Her var lyskryss kun til pynt, og du måtte se deg godt rundt før du krysset gaten, selv om det lyste grønt nok for gående. Da løp du så fort bena kunne.
Vi brukte ikke mye tid i Napoli, vi landet egentlig i Napoli fordi vi skulle til Pompeii. Jeg fikk dessverre bare sett en trist og fattig del av den, mennesker som bodde under broer, og skitne barn i sekkefiller som ville ha penger da vi tok undergrunnen til Pompeii.
Men dette er er også en del av det å reise. Alt er ikke bare solskinn og instagrambilder av all velykketheten. Det 
gjorde meg ydmyk, og utrolig takknemlig for at jeg har vokst opp i Norge. Jeg vil gjerne tilbake hit engang. Ta meg litt bedre tid og oppdage byen. Den har så mye mer å by på. Napoli er den største byen i Sør-Italia med omtrent 1 mill. innbyggere. Byen ligger ved Golfo di Napoli, og utenfor bukten ligger kjente reisemål , som Capri, Sorrento og Ischia.
Pompeii
Da vi vandret rundt i Pompeii under en ganske varm sol, kom vi til en stor plass som må ha vært en markedst plass. Jeg stod der og bare tok inn atmosfæren, lukket øynene og så for meg hvordan det må ha vært der den gangen for så mange år siden. Jeg spurt ganske henført, kjæresten min, om ikke han også kunne føle livet og stemningen her, nesten høre folk snakke. Da kom det ganske så tørt fra min wingman…..nhæei….han var mer interessert i hvor den blodtørstige Caligula bodde.
Det var mye som var godt bevart, selv etter Vesuvs utbrudd og utgavningene. Vi så fresker på veggene i det som hadde vært flotte hjem, og godt bevarte hus og hager.
At jeg som niåring ble så fasinert av dette, og 10 år etter fikk muligheten til å oppleve Pompeii, er nesten vanskelig å sette ord på. Det er en ubeskrivelig følelse, og jeg takker min mormor for at hun gav med denne interessen for historie, og dro meg med på bedehuset for å høre og se et lysbilde foredrag om byen.
Jeg gikk litt i min egen verden da jeg vandret rundt i gatene hvor mennesker levde før katastrofen ødela alt, og alt ble dekket av aske. Det var utrolig fasinerende å se hva utgravningene avslørte. Det er fremdeles fresker og bilder på veggene, som kan fortelle oss mye om romersk malekunst. Husene har høy standar og og mange var inntakte, og det var fantastisk å kunne gå rundt inne i husene og se hvordan de så ut. Selv etter så mange år husker jeg følelsen av nærvær.
Pompeii var en romersk oldtidsby, og base for en av Romas største flåtebaser. Den ligger 23 km sørøst for Napoli, i regionen Campania. Katastrofen rammet byen 24, august kl. 13 i år 70 e.Kr. Byen ble gjennoppdaget i 1748, og utgravingen ble ledet av kongen av Napoli.
Korsika
Etter et par dager i Napoli fløy vi videre til den franske øya Korsika, som ligger i Middelhavet vest for Italia og like nord for Sardinia. Korsika tilhørte handelsrepublikken Genova fram til Frankrike kjøpte øya i 1768, som nedbetaling på gjeld.
Vi landet i Bastia, som ligger på nordøstkysten av øya, og i 2014 bodde det 43 331 innbyggere der. Bastia er en betydelig havneby og et økonomisk senter,med blandt annet vineksport. Vi ble der kun en natt, men skulle ønske det hadde blitt flere. Korsika er vill og vakker, og øya fasinerte meg. Jeg skal tilbake. 
Bildene jeg tok på turen limte jeg inn i et album, så da jeg bestemte meg for å blogge om turen bladde jeg gjennom den. Der fant jeg også visitkortet til hotellet vi bodde på, og det eksisterer faktis ennå. Du finner hotel Posta-Vecchia. Et koselig og rimelig hotel, syntes jeg å huske.
Mellom Bastia og den franske rivieraen er det ca 17 mil med hav. På et tidspunkt fløy vi inn i en kjempestor sky, og det er litt annerledes i et småfly enn et gedigent passasjerfly. Du får alt så utrolig nærme, og jeg fikk følelsen av å befinne oss inne i en bomuldsdott. Alt var hvit og vi så absolutt ingenting rundt oss.
Da all bomulden forsvant åpnebarte den franske rivieraen seg. Og for et syn. Når man flyr så lavt får man en helt annet vinkling. Litt som en drone, tenker jeg. Vi fløy langs kysten, og fikk en fantastisk utsikt i fugleperspektiv over Monaco, Nice, Antibe, Cannes, Saint -Tropez og fasinerende Marseille.
Vi bunkret opp i Toulouse og fortsatte videre til Ibiza.
Ibiza
Heten som traff oss, da vi satte våre føtter på Ibiza, var massiv. Luftfuktigheten var høy, og sammen med varmen ble det litt i overkant varmt. Men hva gjorde det? Vi var på tur, og Middelhavet var rundt oss på alle kanter. 
Vi bodde på sør-øst siden av øya og bestemte oss for at her ville vi være noen dager,og leide en leilighet i fire deilige dager. Fint å kunne bestemmer dette selv, og slippe å være avhengig av bestilt flybilletter.
Fra terrassen hadde vi fin utsikt ned på en liten vingård, hvor e gammel kone satte ute i skyggen og holdt på med sitt.. Det var ikke langt til stranden og der holdt vi til og koste oss hver dag. I fotoalbumet mitt fant jeg visitkortet til en kjolebutikk, Pilcard Moda Ibiza, hvor jeg kjøpte meg en kul gul kjole som fremdeles henger i skapet mitt.
Et sted på landsbygda i Frankrike
Vi navigerte oss frem i en kombinasjon av instrumenter og meg som kartleser. Det var godt å sitte der oppe i luften, spise lunsj, kikke ut av viduet, ned på Europa og følge med på kartene.
Vi hadde et ønske om å lande et sted utenfor alfavei, og ligge i telt. Vi fant et sted på landsbygda i Frankrike, men jeg kan bare ikke huske hvor. Vi landet på en humpete gress slette som mer så ut som en gammel militær rullebane fra krigens dager. På den ene siden var det et hus som viste seg å være ved en slags bar, hvor mange bønder samlet seg etter en lang dag med noe godt i glasset. Bøndene stimlet sammen for å se på oss, som om vi kom fra en annen planet. Forstår dem egentlig ganske godt, der vi plutselig landet på sletta like utenfor baren deres.
Vi spurte om det var greit at vi satte opp teltet. De snakket ikke engelsk og vi snakket ikke fransk, men vi ble forstått til slutt, og vi satte opp teltet under den ene vingen.
Skulle virkelig ønske jeg hadde bildet av dette, hele scenen så ut som en kulisse fra en ekskusjon i en Indiana Jones film.
En av bøndene ba oss med hjem på en drink. For å si den sånn, jeg tviler på at promilleloven hadde nådd landsbygda i Frankrike på den tiden. Han kjørte som om han trente til Formel 1 på altfor smale bygde veier, og vi var skrekkslagne begge to. Håper loven har innhentet landsbygda siden 1981
Ingen av oss hadde et felles språk, men på et vis så gikk det…….forstod etterhvert at han var en rik bonde med flere hundre kalver…….eller var det kveg? Vi satte i en råstilig vin kjeller med velvet tak og famlet oss av gårde med enkelte ord og tegnspråk, med et glass vin i hånden……lite heldig kombinasjon det der. Kanskje vi forsod hverandre eller kanskje vi bare snakket forbi hverandre. Han kjørte oss tilbake i en like, om ikke enda mer, halsbrekkende fart, men til vårt forsvar hadde vi ikke noe valg. Vi måtte tilbake til Indiana Jones kulissen vår.
Nattflyvning til Hamburg
Fra den franske landsbygda dro vi videre til Hamburg, og etterhvert ble det mørkt. Mørket i denne høyden er svart som i en sekk. Her finnes ingen gatebelysning, vi så kun lysene fra landjorden, laaaangt der nede. Følte vi hang i en snor og dinglet, fra taket, som et lite lekefly, på et gutterom.
Når du flyr i bekende mørke, og alt er svart rundt deg, forsterkes andre sanser og du hører ting som du ikke ville ha lagt merke tii på høylys dag. Jeg hørte masse lyder, som om skruene begynte å løsne, og fantasien begynner å spille deg noen ondskapsfulle puss. Dette var også første gang han fløy i mørket, kun på instrumenter og måtte bare stole på dem.
Vi landet i Hamburg sent på kvelden. Min wingman ville bare overnatte på en benk på flyplassen, men det ville ikke jeg. I turistinformasjonen fant vi en brosjyre om rom til leie i et privat hus. Vi fikk hjelp til å bestille og utleier hentet oss i bil.
Rommet var innbydene og koselig med en deilig myk seng……en benk på flyplassen du liksom…..og nattmat servert på brett på rommet. Etter en deilig frokost dagen etter, kjørte vertinnen oss tilbake til flyplassen, og turen gikk hjem til Kristiansand. Da hadde vi vært borte i ca.18 dager.
Travel changes you. As you move through this life and this world you change things slightly, you leave marks behind, however small. And in return, life – and travel – leaves marks on you. – Anthony Bourdain.
Selv om dette er mange år siden, sitter jeg likevel igjen med en sterk følelese av gode opplevelser og fine minner. Etter at jeg begynte å skrive på denne bloggen, kom minnene strømmene på. Å huske hva jeg gjorde tilbake til 1981 ser ut som om det er mye lettere enn å huske hva jeg gjorde forrige helg………..
Her er en link til da min mormor tok meg med på foredrag om Pompeii, og la grunnlager for min interesse for historie, og ønske om å dra til Pompeii En hyllest til min mormor og morfar.
Noen av bildene er dem jeg fant i albumet fra turen. De andre jeg har fylt på med, har jeg lastet ned fra Pixabay, hvor du kan laste ned bilder gratis, som for eksempel, til detter bruket. Lett å skille dem ut ifra mine, som nesten ser ut som om de kommer fra en dokumentar. Det er tross alt 39 år siden.
