Dette er en søt liten historie om Sedona og et vakkert veggteppe. Siden første gang jeg besøkte Arizona har jeg ønsket meg et veggteppe vevd av indianere. Teppene er fantastiske og finnes i mange størrelser, farger og prisklasser. Det er ved sist nevnte jeg kommer inn, helt på jordet.
Vi var på vei til Grand Canyon, og hadde et stopp ved en restaurant hvor de også solgte indiansk brukskunst, som smykker, keramikk, bilder og vakre vevde veggtepper. Jeg skulle etter mine to uker i Arizona videre til New York, hvor jeg skulle møte min søster på Manhattan. Der skulle vi være i tre dager, før vi dro videre til Long Island for å besøke vår amerikanske familie for første gang. Men det er en annen historie. Vel, trass i mange fristelser måtte jeg spare litt av feriebudsjettet til The Big City. Men neste gang, tenkte jeg.
På vei til Grand Canyon kjørte vi gjennom Sedona, en nydelig fjell landsby, og et egenartet og vakkert landskap.
Så, på min andre tur til Arizona hadde jeg bestemt meg for å kjøpe meg et vakkert veggteppe. Vi drar tilbake til Sedona og nyter en hel dag i vakre Tlaquepaque Village. Jeg elsker de indianske navnene.
Vi inntar en fantastisk lunsj hos Rene, en sjarmerende restaurant hvor vi nyter lunsjen ute i bakgården i skyggen av noen store trær. Jeg har laget en liste over mine favoritt restauranter rundt om i verden og her omyales også Renè Mine favoritt restauranter i verden
Etter lunsjen vil jeg se om jeg kan finne et veggteppe. Jeg får øye på en flott butikke som selger vevde veggteppet og puter. Det er mye flott utstilt utenfor som lokker potensielle kjøpere inn i butikken. Der havner selvfølgelig jeg og faller pladask for et nydelig veggteppe i litt sarte farger.
Innehaveren, som også er veldig kjekk, kan fortelle at kunstneren selv har farget garnet hun har vevd teppe med av blomster sanket i ørkenen. Det brukes mye ørkenblomster til å farge garn både til veving og strikking i Arizona. Alle teppene i butikken er laget av indianere. Jeg ser på prisen og finner den overkommelig. Trenger ikke å kjøpe så mye mer på turen bare jeg får med meg hjem dette her.
Han kjekke henvender seg til meg og spør om jeg har funnet noe jeg liker. Det har jeg. Men det ligger litt i overkant av hva jeg har råd til. Jeg kan gå ned litt, sier han, og vi blir enige om prisen. Han får kortet mitt og smetter inn på kontoret. Jeg gleder meg allerede. Han kommer ut fra kontoret litt betuttet og sier høflig at det ikke er dekning. Jeg får et aldri så lite snev av panikk.
Dettte kan ikke stemme, tenker jeg, har bare vært her en uke og så mye penger har jeg da ikke brukt. Hva nå? Han får det andre korte og det gir samme resultat. Nå sprer panikken seg. Tror han merker det. Jeg skal sjekke i den andre butikken min, sier han litt beroligende, og ringer en kollega som kan passe denne butikken så lenge. Han løper av gårde og kommer tilbake med samme nedslående svar.
Minibank. Vi løper av gårde gjennom denne lille nydelige fjelllandsbyen mens jeg tenker at her skulle jeg bare nyte. Vi finner minibanken, jeg tar ut pengene….lett som bare det…..og gleder meg som et barn til jeg kommer hjem og kan henge det opp der.
Vi kommer oss litt heseblesende tilbake til butikken, han skriver ut en kvittering og jeg overrekker ham stolt pengene…..og så…..han ser på meg med et litt rart utrykk.
Dette er en veldig høflig og kjekk mann, men nå sliter han litt med å skjule dette rare utrykket. Han ser på beløpet jeg har lagt på disken og sier: dette, mam, er kun taxen. Jeg ser vel like rar ut; Hva!? Så ser jeg ned på beløpet og kvitteringen, og nå har jeg endelig tatt på meg lesebrillene.
Vel, jeg har blingset på et avgjørende 0 og et bittelite komma. Viser seg å være viktige tegn i denne sammenhengen. Det jeg trodde var et teppe til 400 dollar, som jeg i utgangspunktet syntes var utrolig billig, var den egentlige prisen 4000 dollar. Langt over mitt prisnivå…..javisst. Vel, hadde jeg kommet en uke før hadde jeg nok fått teppet, men da hadde alle mine aktiva vært borte.
Man blir litt flau av sånt, og lettere forfjamset utbryter jeg: å nei, at det er mulig. Han bares smiler. Jeg begyner å le og han følger etter. Nå har du en fin historie å fortelle dine venner og få dere en god latter, le jeg. Det går så bra så, sier han. Det vet jeg nå ikke, er svaret. Han gikk glipp av et aldri så lite salg. Vi sier farvel, og han håper å se meg igjen. Utrolig høflig………
…….ligger litt over mitt prisnivå……javisst…….
Sedona ligger mellom fylkene Coconino og Yavapai langs NState RTE 89A Rout nord i Verde Valley i staten Arizona. Området rund er kjent for den karakteristiske formasjonen på sandstens fjellene og den fantastiske rødfargen. Når solen skinner på dem er det helt magisk.
Tlaquepaque
Tlaquepaque er en Arts& Crafts Village, egentlig et finere ord for kjøpesenter. Jeg vil heller beskrive det som en sjarmerende liten fjell landsby med mange fine butikker og restauranter samlet i en idyllisk atmosfære av sjarmerende arkitektur.
Den er bygget etter en klassisk mexicansk landsby, og med denne atmosfæren skal du lete lenge etter et mer sjarmerende sted å shoppe. Som kunstner var det fantastisk å vandre rundt i alle de flotte unike kunst galleriene. Du kan lese mer om Tlaqueplaque her: http://www.tlaq.com
Den ligger i skyggene av enorme Sycamore trær og med elven Oak Creek rennende forbi. Tlaquepaque, som betyr “Det beste av alt” og utales: T-la- keh-pah-keh, ligger i Sedona, en fjell landsby som har vært et landemerke siden 1970 årene, men den ble grunnlagt allerede i 1902.
I skrivende stunder bor det ca. 10 000 mennesker der. Sedona er oppkalt etter Sedona Arabelle Miller Schnebly (1877-1950) hustruen til byens første postmester Theodor Carlton Schnebly. Sedonas mor Amanda Miller kunne den gang fortelle at hun kom opp med navnet selv fordi det lyder så vakkert. Det er jeg helt enig i. Her kan du ese mer om Sedona: http://www.visitsedona.com
Ikke så galt at det ikke er godt for en litt flau sjel, men jeg fikk kjøpt er nydelig veggteppe, noe mindre og ganske mye billigere. Men er like glad i dette som om jeg hadde kjøpt det jeg ikke hadde råd til.
Så et godt råd til meg selv og andre som kjenner seg igjen…..ha alltid med lesebriller…..og BRUK dem.
