Varanasi og Ganges

Etter en tidlig frokost går turen videre til  Varanasi og Ganges. Vi fløy fra New Delhi til Varanasi, landet om formiddagen og dro rett til restaurant Shree Shivay hvor vi kunne nyte en nydelig lunch før vi sjekket inn på hotell Rivatas by Ideal.

Shree Shivay

Restauranten Shree Shivay serverer kun vegetar retter og reflektere over indisk mat kultur og du får en tradisjonell indisk opplevelse. Du finner hverken løk eller hvitløk i maten men med retter så rike på  smak er det helt overflødig.

Metallet de bruker til både matlaging og å serverer i hindrer bakterier, og sies å være et sundt metall og lage mat i. Her er litt mer informasjon om du er interessert; http://www.shreeshivay.in

Silk Khazana Varanasi

Varanasi er også kjent for tekstil og metall industri og berømt for sine håndlagede silkevarer, sjal og gull – og sølvsmykker. Veveriene i India er familiedrevet og deres stolthet, med rette. Og vi ble dypt imponert over både kvaliteten og omfanget.

Heldige oss som reiser sammen med Sarita. Bare en liten gårtur fra hotellet ligger veveriet Silk Khazana, hvor hun har et ærende. Vi var et stor følge med henne og fikk en interessant omvisning i et indisk veveri. Alle veveriene er familieeiet og drevet.

Det tar år å mestre denne kunstformen og å lære seg å veve de intrikate mønstrene, kunne eieren stolt fortelle oss, da vi stod fasinerte i veverikjelleren, hvor vi fikk en omvisning og hvor all produksjon skjer.

 

Han gav oss en liten smakebit på et nydelig teppe med et detaljert mønster hvor det tok en uke å veve 1,5 cm. På bildet til høyre kan du se mønsterkortene henge øverst på veven. Hvordan de klarer å holde orden på det ligger over min fatteevne. Du må ha lang erfaring for å kunne tre en slik vev.

 

Etter en interessant og fasinerende omvisning var vi alle interessert i å se hva de har for salg og ble vist opp i utsalgsstedet. Her sitter vi på lang rekke og blir stolt vist frem fantastiske mesteverk og man blir jo helt stum av beundring av den kunstneriske utførselene.

Her kan du få stoff til Sari, vevde eller broderte veggtepper i mange størrelser, vevde og broderte pynteputetrekk, duker, sjal og skjerf. Det ble mye handling og både veveriet og vi var veldig førnøyd.

Dette er en del av Indias skatter og en eldgammel kunst som stadig lever.  Khazana betyr skatt.

Ta en titt inn på siden deres. Du er garantert å bli imponert; http://www.silkkhazana.com 

 

Varanasi og Ganges

Tilbake til hotellet, glade og fornøyde med handleposene fulle av indiske skatter,  får vi litt tid til å skifte før vi skal ut på nye eventyr.  Solnegang på Ganges og Aarti.

 

 

 

 

 

 

 

Bussen stoppet et stykke fra elven og vi måtte gå i lang rekke og passe på at vi ikke mistet hverandre av syne. Det er mange mennesker her som ønsket å oppleve solnegangen på Ganges og Lysmessen Aarti, og da er det fort gjort å miste hverandre av syne. Vi nådde Ganges elvebredd og et yrende liv.

Her selges smykker og blomster, barn leker og båter leies ut til lokalbefolkningen som vil få med seg kveldens lys seremoni og til turister som vil oppleve dette for første gang og de som kommer tilbake.

 

Varanasi

Byen Varanasi ligger ved elven Ganges, og per. 2011 var det ca. 1, 2 mill. innbyggere. Byen blir også kalt Kashi og er et av Indias viktigste pilgrimsmål der ca. 70 % av innbyggerne er hinduer og muslimer utgjør resten. Daglig kommer hinduer til Ganges hellige elvebredd for å få sine rituelle bad, be og meditere foran templer langs elven. Langs hele Ganges leder trapper ned til elven og her gjør inderne sine hellige ritualer.

Trappene kalles Ghat, som også å lede ned et fjell. En god sammenligning, for flere steder var de ganske bratte .

På Buddhas tid var byen hovedstad i et blomstrende rike. Men under den muslimske mogulen mistet Varanasi sin betydning.

Det var ikke før på 1700 – tallet Varanasi ble hovedstad for en uavhengig stat, og anekjent av britene ved en omorganisering i 1810. Byen ble en del av delstaten Uttar Panesh da britene trakk seg ut av India i 1947.

Ganges

Ganges er Indias største elv, og også den helligste elven for hinduene. Den har flere navn som “Moder Ganges” og “Den hellige elv” og blir dyrket som gudinnen Ganga i hinduismen.

Den begynner i det mektige Himalaya og er 2510 km. lang. Høyde forskjellen er på imponerende 3140 m. Varanasi ligger på nordsiden av elven.

Båttur på Ganges

Vår første båttur på Ganges var ved solnedgang. Langs elvebredden yrer det av liv hvor jeg møtte mange nydelige og blide barn, og var så heldig å fikk tatt noen bilder av dem.

De ropte først “picture picture” og etter at jeg hadde tatt noen bilder, ropte de “money money” Jeg skulle bare ønske jeg hadde tatt med smågodt til dem. Det skal jeg neste gang.

Herlig gutt han i bakgrunnen.

 

Disse skjønne jentene solgte små blomsterfat med t-lys som skal tennes etter mørkets frembrudd. Og når det flyte tusenvis av disse små lykten på elven utgjør de et vakkert syn og gir en magisk stemning.

Det var mange som prøvde å selge oss disse lyktene og hun i hvit t-shirt tok jobben på alvor og var stolt da jeg spurte om jeg kunne ta et bilde av henne.

 

Solnedgang på Ganges

Varanasi og Ganges er berømte pilgrimsmål for både hinduer og buddister, og tiltrekker seg mange turister fra både India og utlandet. Og nå oss. Vi hadde leid to store åpne båter som skulle frakte oss oppover elven til den hellige lys seremonien Aarti. Vi fortsatte langs levebredden et lite stykke til vi fant båtene og gikk ombord.

To unge gutter håndterte båten slik at vi kunne sitte og nyte og bare ta inn alle intrykkene. Livet ved floden gled sakte forbi oppover elven. Det var stille og ingen motordur som forstyrret stemningen.

Skumringen kom samtidig som vi nærmet oss bestemmelsesstedet hvor Thanksgiving, som lys seremonien også heter, fant sted. Et stykke opp i elven, før vi nådde målet, stoppet båtene og vi satt som fasinerte observatører som vitner til seremonien  ved likbrenning.

Det var ikke lov til å ta bilder her og det måtte vi bare respektere. Egentlig var det bare fint. Vi kunne uforstyrret oppleve, for oss, noe helt spesielt. Det foregikk foran et tempel som ble benyttet som lager for all brenselet som brukes, store stammer av sandeltre. Sandeltre utskiller en duft som demper andre lukter. Det går med ca. 20 tonn bensel i uken.

Til orientering merket vi ingen lukt fra bålene. Tre likbål brant og tre døde ble velsignet. De var dekket i et orange klede og dekorert med blomster, og  ble etter tur dyppet i elven for velsignelse.

Litt lenger opp i elven ble vi vitne til den viktigste seremonien i Hinduenes religion;  Ganga Aarti seremoni, en lys seremoni som et guddommelig ritual.

Det var flere hunde båter som overvar Aart og jeg er sikker på at man kunne gå tørrskodd fra den ene bredden til den andre. På land hvor seremonien fant sted må det ha vært flere hundre tusen mennesker.

Plassen var fantastisk opplyst. Det ble messet i flere timer og det var helt stille i båtene. Unge gutter hoppet fra båt til båt og solgte mat fra ganske store gryter, andre velsignet deg med orangefargete tegn i pannen som var litt vanskelig å få av.

Stemningen var spesiell. Man kan forestille seg mye om et land før man reiser dit, men ingen er forberedt på hva det gjør med deg. Det var fasinerende, du blir revet med og tiden går fort.

Personlig fikk jeg en følelse av ærefrykt over denne seremonien og landet i sin helhet. Her sitter jeg i en båt på Ganges og er så heldig å kunne oppleve noe som er så viktig for det indiske folk. Dette gir inntrykk langt inn i sjelen.

Aarti

Aarti er en lys seremoni og det viktigste ritualet i hinduenes religion. Det er en bønneseremoni som utføres for å hylles den gudommelige Herre. Aarti seremomien utføres hver kveld og over 100 000 mennesker overværer denne hver kveld. Det er et mektig skue. Du kan lese mer om Aarti her; http://www.pujayagn.com

Etter solnedgang og Thanksgiving messen ved Ganges bredde gikk båtturen tilbake til utgangspunktet. Bussen fraktet oss til restauranten The Great Kebab Factory, som serverte nydelig mat og en utrolig god indisk rødvin. Her er det også kuer i gatene og egentlig overalt, selvom, som i resten av de indiske byer,  skal de ut på landet. Men dette hotellet har tatt sine forholdsregler og vi måtte tråkke over feristen ved inngangen til hotellet.

 

Soloppgang på Ganges

Tidlig tidlig neste morgen, nærmere bestemt kl. 05.30 ( her er det vi som vekker hanen) venter bussen på oss for å ta oss med på en ny båttur på Ganges for å oppleve soloppgangen. Da var det bare å være presis, for solen venter ikke.

På bussturen inn til byen, det er ennå mørkt, og vi ser hvordan mennesker lever her. En mann som sover under en benk, to unge menn som pusser tennene og gjør morgenrutiner i en vannkran ved et fortau. Kuer som spiser søppel langs veikanten og en gammel krokbøyd dame som feier fortauet.

Bussen må denne morgene også stoppe et stykke fra elven og vi går i en lang rekke. Mørket har ennå ikke sluppet taket, det begynner å bli mange mennesker og vi må passe på så vi ikke mister hverandre av syne.

Vi når elvebredden, en ny bårtur og en fantastisk soloppgang på Ganges ligger foran oss. Ganges er nesten mytisk, eller den er mytisk. At jeg får oppleve å sitte i en båt som mer eller mindre driver stille oppover elven til lyden av bølgeskvulp, og bare ta inn over meg livet og eldgamle religiøse ritulaler gjør meg ydmyk og jeg føler meg utrolig priviligert.

En kamerat av meg spurte en gang vi var i Istanbul og hadde lagt bak oss et besøp i Top Kapi palasset, om det gjorde noe med meg. Jeg svarte ja den gangen og jeg jeg svarer ja nå også. Dette har satt verdifulle spor i meg som jeg tar med meg for alltid.

Ettet soloppgangen forlater vi båten ved en av de mange trappene, Ghats, hvor mennesker kommer langvesifra for å utføre sine religiøse ritualer i elven og begir oss inn i smale smug hvor det tvilsomt har vært mange turister.

 

Da vi forlater båten og begir oss oppover trappene, som fører til smugene, spør en ung mann meg om vi kan ta en selfie (jeg kunne ha vært moren) Men selvfølgelig vil jeg det, vi tar bilder av dem så de må få lov til å ta bilde av oss. Det skal vise seg at dette skjer med oss alle på hele turen. (Jeg kommer tilbake til dette i en senere blogg.)

På vei opp trappen ligger en båt omtrent 10 meter over elven. Det viser seg at i 2015 (tror jeg det var)  steg elven opp hit og båten har ligget der siden.

Vi får streng beskjed fra guiden om å holde sammen, ellers kommer vi til å gå oss vill i disse labyrintene. Vi har guiden foran og Andreas bak, og vi er trygge. For her går man ikke på egenhånd. Vi ville aldri ha funne veien ut igjen. Og takk og pris at det ikke vandrer kuer her…….

Ved inngangen til smugene sitter denne mannen. Det er trist å se mennesker som ber om penger, men vi har fått streng beskjed om å ikke gi dem noe.

Det gjør vondt å ikke kunnen gjøre det når bare en femtilapp ville gjøre en forskjell den dagen. Vi er så priviligerte hjemme i Norge og mange vet ikke hvor heldige vi er.

Varanasi, som også kalles Kashi, er en av de eldste kontinuerlig bebodde byer i verden. Den nevnes allerede i Rig Verda på 1200 – tallet.

Vår indiske guide med dr. phil i sosialantropologi gav oss mange interessante historier om Varanasis historie opp gjennom tiden. Det er som å vandre i en historiebok og bli lest høyt for. Hva er bedre for en historiefreak enn dette.

Denne eldgamle byen har vært et kulturelt og religiøst sentrum for det nordlige India i tusener av år. Her finner du flere store universiteter og forskningsinstitusjoner. Byen har fostret fremstående filosofer, musikere, forfatter og diktere opp gjennom historien som Kabir, Munshi, Premchand, Shankar, for å nevne noen.

Og alle disse fantastiske bygningen som ligger langs Ganges er et vitnesbyrd om en forgangen storhetstid.

Etter en opplevelsesrik morgen var det tilbake til hotellet for frokost og en etterlengtet kopp kaffe, før vi pakker kofferten og flyr til Udaipur.

Mark Twain beskrev dette fantastiske eldgamle landet “som helt evig og eldre enn menneskeheten og hele sivilisasjonen og du er garantret å bli ekstatisk.” Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv.

Her kan du lese om vår første dag i India: India og Delhi