Vi landet i Wilmington North Carolina lokal tid kl. 19 etter mer enn 20 timer på reise. Tiden gikk egentlig ganske fort, men når du lander og treffer familie du ikke har truffet på lenge er det godt at turen er over. Og følelsen når du kommer ut i frisk varm North Carolina kvelds luft. Det er det ingeting som slår. Luften er varm og litt fuktig og bærer løfter om solrike dager, med løfter som blir holdt .
Deilig hjemmelaget lasagne og rødvin venter oss i hagen bak dette huset når vi kommer. Mørket har lagt seg og gir en fin stemning med lyslenker og stearinlys. Det er godt å treffes igjen etter å ikke ha truffet et par av kusinene på lang tid.
Søndag morgen våkner vi tidlig med jetlag og føler oss som skikkelige A mennesker, og med en langsom rytme og kaffe i store krus som nytes i hagen med to hunder og en katt som takknemlig selskap. Frokosten kommer etterhvert. Etter denne er inntatt pakker vi med oss alt vi trenger til en båttur. Båten ligger fortøyd ved Wrightsville Beach, bare et kvarters biltur unna.
Vi drar utover sundet og solen skinner fra skyfri himmel. En bitteliten tanke går til de hjemme som slåss med oktoberværets grå masse.
Topsail Island
Målet for turen var Topsail Island hvor vi badet i et forfriskende Atlanterhav. Vi skriver slutten av oktober og det er ennå godt og varmt. Topsail Island er en 26 km lang barriereøy utenfor kysten av North Carolina. Den ligger mellom barriereøyene i Crystal Coast og Cape Fear-regionen. Helt på enden ligger sandbanken Topsail som avsluttter barrieren.
Her ender barrieren og du ser husene som ligger helt ytterst. Du kan vasse derfra ut til sandbanken.
Vi hadde en fantastisk dag med forfriskende bad i Atlanterhavet og jeg samlet som vanlig skjell. Senere dro vi tilbake og spiste på Motts Channel Seafood. Da var det bare å parkere båten og finne seg et bord på terrrassen, hvor vi kunne nyte både drink og utsikten over kanalen, mens vi ventet på maten.
På vei hjem kjøper vi med oss sjømat til grillen. Kvelden er behagelig varm og det er herlig å sitte ute i hagen og høre sirissene synge sammen med sildring av vann fra hagefontenen. Det er godt å snakke med mennesker du ikke har sett på lenge. Det er god vin i glasset og vi nyter bare det å være til. Skuldrene senker seg og det er bare å nyte livet. Tempoet i sørstatene er avslappet og ikkeno stress. Passer meg utmerket.
Bald Head Island
Dagen etter er vi tidlig oppe og drar til Bald Head Island. Det er en ca 40 minutters bilturen fra Wilmington til Southport, hvor fergen går Deep Point Marina og ut til havnen på øya. Vi må sette fra oss bilen på fastlandet da det ikke finnes biler på øya. Dissse husene og stranden ønsker oss velkommen når vi nærmer oss øya på vei inn i havnen. For en idyll.
Vi leier en stor batteridrevet golfbil som vi kommer oss rundt med. Der er det god plass til alle seks av oss. Det er kun håndverkere som har lov til å kjøre der i vanlige biler, men i helgene er det ikke lov for dem heller. Filosofien er at da skal de som bor der ha ro og fred.
Bald Head Island, som fra gammelt av het Smith Island, ligger sør for Wilmington på østsiden av Cape Fear River i Brunswick County. Den eneste måten å komme seg til øya på er enten en 20 minutters tur med ferge eller egen båt. Klimaet er subtropisk med myrlandskap og lange strender. Når orkanen har herjet må hus og områdene rundt sjekkes for aligatorer før de kan flytte inn i husene igjen. Det er mange feriehus der, og du kan også leie ditt eget lille ferie paradis.
Jeg sitter helt bak med kjøreretningen, har god utsikt og det mangler ikke på motiv, og får god anledning til å ta mange bilder.
Vi har en aldri så liten sight seeing rundt på øya for å få med oss så mye som mulig. Målet er en av de vakre strendene mot Atlanterhavet.
Bald Head Island Lighthouse også kjent som Old Baldy er North Carolinas eldste fyrtårn, ca.1817. Vi besøkte også en sjarmerende lite kapel.
Så var det på tide å komme seg til stranden. Vi kjørte gjennom en del skog og sumper. Husene ligger spredt og det mye skog og sump. Vi så ingen aligatorer.
On our way to the beach.
Her kjører vi langs veien til stranden. Husene ligger idyllisk til med utsikt over Atlanterhavet.
Så åpenbarer stranden seg
Jeg vet det tar litt av med bilder, men det er så vakkert her så det blir bare sånn. Vi nyter solen og noen av oss bader og surfer på bølgene. Det er fantastisk. Så er det på tide å dra tilbake slik at vi rekker å lever bilen før utleieren stenger kl. 16
Vi har sett mye av Bald Head Island på en dag. Det er også andre ting å gjøre på øya. Vi testet hvor mange kusiner som får plass i en telefonboks blandt annet…….
Ellers er det muligheter for shopping. Du finner få men eksklusive butikker innen både interiør og klær. Du kan nyte en dag med spa på The Island Retreat Spa, hvor de tilbyr pilates, og yoga. Galleriet på Merchantˋs Row har et variert utvalg av billedkunst, oljemalerier, akvareller, foto, skulpturer og smykker laget av lokale og regionale kunstnere.
Det er aktiviteter for barn,som camping, de kan lære å fiske, fuglekikking og være med skogvoktere for å passe på skildpadder. De har en ganske ny golfbane. Det er også flere fine restauranter på øyen. Du kan lese mer omBald Head Island her: http://www.baldheadisland.com
Så drar vi fra dette paradiset på jord , men jeg skal tilbake.
Southport
Vi henter bilen på fastlandet og tar en tur til Southport som ligger like i nærheten. Her ble filmen Safe Haven spilt inn. Til orientering så vi den på kvelden da vi kom hjem. Vi syntes det er kjempegøy å se på film hvor vi har vært. Vel, tilbake til Southport. En idyllisk liten fiskerlandsby. Restaurantene lå som perler på en snor langs havnen. Bildet av huset er fra filmen Safe Haven, og vi nyter en is i ettermiddagssolen
Wrightsville Beach
Tidlig morgene etter dro vi til stranden klokken 06.45 for å få med oss soloppgangen. Tror ikke jeg har ord som kan beskrive den vidunderlige følelsen det er å kunne sitte på en strand så langt hjemmefra og høre dønningene fra bølgene og se soloppgangen. Etterpå dro vi til en skikkelig strandkafe hvor vi nøt en bagel og en kopp kaffe. Det er et aktivt surfemiljø her. Noe atmosfæren bærer herlig preg av.
Kvelden før vi dro på roadtrip til New Orleans ble vi invitert på Halloween party hos naboen på andre siden av hekken. Det var kun voksne og vi kledde oss ikke ut. Det ble servert fingermat og vin og alle hadde med seg litt hver. Alle dekorere hagene sine, de er utrolig kreative og ganske skumle. Tenk å se henne en mørk kveld du er ute og lufter hunden.For hun her så ganske livaktig ut.
Vi har hatt mange gøye turer med våre amerikanske kusiner tidliger som du kan les om her:
3 Comments
Now that was fun to look back at your visit.
You can’t beat a vacation with a local. I know I feel that way when I go back to Norway. Your experience is so much more when you’re able to visit with people who live where you’re visiting.
Thanks for reminding me, on this cold winter day, what a beautiful place Wilmington is!!
I just loved staying with you and, you are the hostess. It is the best vacation, staying with locals. You esperience so much more and different tings than being an ordinary tourist.
Iˋll remind you anytime 🙂 Wilmington is a wonderful city and it kind of grows on you.
I mean you are the BEST hostess 🙂